Ella Nornes skulle sjekke synet for å få nye briller hos optiker. Han sjekket samtidig øyetrykket, som viste seg å være høyt. Hun ble sendt rett til øyelege, og han konstaterte at hun hadde glaukom.
Ella Nornes sitter på hobbyrommet sitt, i det lyse og trivelige huset med utsikt over sjøen. Hun er fra Sogndal, men familien har bodd i Tønsberg siden 1970. Etter at barna flyttet ut har hun fått større plass til yndlingshobbyen sin; malingen. Motivet hun er i gang med er hentet fra Sørlandet, men ikke noe spesielt sted.
Hun har aldri vært i tvil om at hun kunne fortsette med hobbyen sin, selv om hun for fire år siden ved en tilfeldighet fikk konstatert glaukom på begge øynene. Hennes ”øyehistorie” starter imidlertid noen år før det.
HULL PÅ NETTHINNEN
I 1998 begynte Ella å oppfatte noen merkelige synsinntrykk. ”Det var som noen lysglimt og underlige salamanderformer beveget seg foran øynene mine. Det var ikke ubehagelig, bare litt merkelig.” På sykehuset i Tønsberg fikk hun konstatert hull på netthinnen. Laseroperasjon ble redningen og hun opplevde raskt at hverdagen igjen kom inn i sitt vante mønster. Ved kontroll fikk hun klar beskjed: ”Du ser som en ørn!”
RUTINESJEKK HOS OPTIKERE
Fire år etter, i 2002, syntes Ella at hun burde sjekke om hun burde skaffe seg nye briller. Hun gikk til sin lokale optiker, som i tillegg til en ren synstest også sjekket øyetrykket. Det viste seg å være svært høyt, 29-30 på begge øynene. Optikeren sendte henne umiddelbart videre til øyelege.
”DU HAR GRØNN STÆR!”
Øyelegen kunne bekrefte at Ella hadde utviklet grønn stær på begge øynene. ”Jeg husker at jeg tok det hele med fatning. Jeg var ikke redd for å bli blind – jeg hadde jo tross alt ikke merket noen forskjell på synet mitt. Da jeg fikk vite at sykdommen kunne påvirke synsnerven og at såkalt synsbortfall kunne være en mulig konsekvens av dette, var jeg allikevel litt spent på hvordan legen ville vurdere mitt tilfelle. Jeg ble svært glad da jeg fikk vite at min skade så ut til å være svært liten,” sier Ella. På grunn av at hun ved en tilfeldighet fikk sjekket øyetrykket, hadde sykdommen i liten grad fått utvikle seg.
UBEHAG MED DRÅPER
Ella fikk beskjed om å begynne med øyedråper for å få ned trykket. ”Litt senere reiste jeg på et malekurs i Provence. Jeg merket da at jeg hadde vanskelig for å gå i motbakke og jeg fikk hjertebank. Jeg kunne ikke skjønne hva som kunne være årsaken, men koblet det hele etter hvert til medisinbruken;” sier Ella. Da hun kom hjem igjen, kunne øyelegen bekrefte at øyedråpene hennes, såkalte betablokkere, kunne ha slike bivirkninger som Ella hadde opplevd. Den letteste løsningen ville være å bytte til andre typer dråper.
LASERBEHANDLING
Ella ville det annerledes. ”Øyedråpene passet ikke meg og jeg ønsket en annen løsning enn å bytte dråper. Jeg ville behandles med laser,” sier Ella. ”Denne behandlingsformen hadde jeg hørt om og mente en slik løsning kunne passe bedre for meg. Jeg ble derfor raskt operert på begge øynene. Og takk og pris for det!
HVERDAGEN HELT SOM FØR
Hverdagen min ble ikke så mye forandret da jeg begynte med øyedråper. Men det var samtidig helt umulig å glemme at jeg hadde grønn stær. Øyedråpe-ritualet sørget for det. Etter laseroperasjonen har jeg ikke lenger følelsen av å være pasient med en diagnose, og kan helt glemme at jeg har sykdommen,” sier Ella med et smil. ”Synet mitt har etter operasjonen for fire år siden ikke forandret seg. Jeg går til kontroll to ganger i året – det er det eneste jeg behøver å huske! Jeg er faktisk litt usikker på om jeg nå bør si at jeg har grønn stær, eller om det faktisk er slik at jeg hadde sykdommen og er frisk inntil eventuelle forandringer inntreffer.”
GODT KOSTHOLD OG MOSJON
Ella og ektemannen, Odd Harald, er glade i å gå tur, og de spiser sunt. Med fire barn og fem barnebarn er det mye å bruke tiden på. De er begge fra Sogn, men i Tønsberg vil de fortsette å bo. ”Jeg har vært veldig heldig,” sier Ella. ”Jeg vet at grønn stær kan være en alvorlig sykdom dersom den oppdages sent. Nå skal jeg sende barna til en sjekk hos øyelegen. Grønn stær kan være arvelig, derfor tar jeg ingen sjanser med barna.”
