1. Hva er de typiske symptomene på glaukom?
– Svaret er ingen symptomer. Bortsett fra ved akutt glaukom hvor trykket blir svært høyt, eller ved langtkommet glaukom med store synsfeltskader, som man da oppdager selv. Det er derfor viktig å gå jevnlig til undersøkelse hos øyelege.
2. Hva er forskjellen mellom grå og grønn stær?
Uttrykkene er misvisende og har skapt mange misforståelser:
Katarakt (grå stær) er en sykdom som rammer linsen og gjør den mindre transparent. Tilstanden kan opereres og synstapet forårsaket av katarakt gjenvinnes.
Glaukom (grønn stær) er en samlebetegnelse på sykdommer som gir skade av sansecellene i netthinnen og nervetrådene til synsnerven og medfører uopprettelige defekter i synsfeltet.
3. Hva er den vanligste bivirkningen av dråper?
– Lokale bivirkninger som svie, brennende følelse, kløe, rødhet og allergisk reaksjon. Blant generelle bivirkninger er astma, hjerterytmeforstyrrelser og rødhet i huden eksempler. Gå da til din øyelege og be om å få en annen øyedråpe, evntuelt uten konserveringsmiddel.
4. Er ikke glaukom den sykdommen man kan bli blind av?
Vi sier at glaukom er en potensielt blindende sykdom. I Norge er det uvanlig at pasienter blir blinde, endog svaksynte. Oppdages glaukom tidlig – spesielt hos yngre – gis rett behandling og pasienten følger øyelegens råd, er det svært sannsynlig at brukbart syn kan beholdes livet ut. Prognosen for glaukompasienter har bedret seg svært meget de siste 20 år.
5. Hva er normalt trykk i øyet?
– Det varierer fra person til person. Noen tåler trykk opp til 30mm uten behandling, mens andre må behandles med for eksempel 15mm i trykk. Det avgjørende er om synsnerven er påvirket av det aktuelle trykket. Referanseområdet, hvor flestepartens trykk ligger, er cirka mellom 11-20mm Hg.
6. Jeg er 75 år gammel, mine 3 barn er 28, 30 og 36 år og ingen har problemer med øynene. Bør de gå til øyelegen? Barn av foreldre med glaukom, bør la seg undersøke av øyelege i 30 års alderen. Da bør synsnervepapillen fotograferes for senere sammenligning. Sjansen for hvert av barna til å utvikle glaukom er ca. 10%.
7. Må jeg gå til øyelegen regelmessig?
Alle som har fått diagnosen glaukom bør følge rådene fra sin øyelege. Hyppighet av kontroller og intensitet av behandling, vil være ulik fra pasient til pasient. Øyelegen kontrollerer at behandlingen du får er tilstrekkelig, og om sykdommen er stabil eller utvikler seg.
8. Hvis glaukom er symptomfri – hvordan kan sykdommen da oppdages?
Glaukomskade er symtomfri lenge før oppdagelse skjer – i mange tilfeller kan sykdommen ha pågått i 10-15 år. Som regel oppdages sykdommen ved en tilfeldighet hos øyelege eller optiker. Vanligvis vekkes mistanken ved at øyetrykket er for høyt, eller ved at defekter i synsfeltet finnes ved testing.
9. Kan jeg leve som jeg alltid har gjort, kjøre bil, drive sport, svømme? Hva med mat og drikke? Tobakk?
Med ganske få unntak kan glaukompasienter leve som før etter at diagnosen er satt. Å leve sunt med fysisk aktivitet og et sunt kosthold er ikke vist å forhindre videre glaukomskade – men det vil beskytte mot hjerte-karsykdom. Foreløpig kjenner vi ikke alle mekanismene bak glaukomskade. Derfor er det riktig å oppfordre til en sunn livsførsel inkludert fravær av røyk, også for glaukompasienten. Kravene –til bilkjøring er spesifikke og må drøftes særskilt med øyelegen.
10. Må øyedråper dryppes nøyaktig etter skjema og er det farlig å glemme å dryppe seg?
Øyelegens forordning bør følges så nøyaktig man klarer, tilpasset hverdagslige gjøremål i arbeid og fritid. Livslang medisinering krever rutine slik at belastningen blir minst mulig, men variasjoner etter behov må aksepteres. Grad av påpasselighet skal drøftes i henhold til den enkeltes situasjon. Heldigvis viser det seg at legemiddelindustrien lager øyedråper med lang virkningstid, og det vil etter hvert komme flere måter ta disse medisinene på.
11. Kan glaukom påvirkes av sterkt sollys, bruk av PC, TV-titting eller lesing?
Det finnes ingen sikre holdepunkter for at dette øker faren for glaukom eller forverrer en glaukomtilstand.
12. Mister man førerkortet hvis synsfeltet er ødelagt?
– Hvis synfeltet bare er ødelagt på ett øye, og det andre øyet er i orden, mister man ikke førerkortet. Dersom synsfeltet er skadet på begge øyne, og spesielt hvis synsfeltskadene er overlappende, vil man vanligvis ikke få lov til å kjøre bil.
13. Kan glaukom behandles med annet enn ”skolemedisinske” prinsipper?
Flere retninger innen alternativ medisin hevder å ha behandlingsmetoder for glaukom. Mest kjent er akupunktur. Foreløpig har disse metodene ikke vist å ha effekt og vitenskapelig dokumentasjon mangler. Metodene praktiseres ikke ved norske øyeavdelinger eller i spesialistpraksis.
Norsk Glaukomforening stiller seg åpen til disse spørsmålene, men vil sterkt understreke dette: slutt aldri med medisiner forskrevet av din øyelege selv om du lar deg behandle med akupunktur eller annen alternativ metode. Gi din øyelege informasjon om hvilken behandling du vil prøve. Krev alltid dokumentasjon på behandlingsmetode og sørg alltid for at du får innsyn i journalopplysninger og at alt som gjøres og sies blir journalført.
14. Hva gjør jeg om min livssitusjon blir forandret; jeg blir syk og får andre medisiner, jeg blir gravid, jeg flytter til et annet land…
Øyelegen din må informeres så tidlig som mulig i alle slike situasjoner. Det er viktig at andre leger blir informert om den behandlingen du får mot glaukom, fordi øyedråper er potente legemidler som kan påvirke ulike funskjoner ellers i kroppen.
Ved kjent graviditet, skal enkelte øyedråper avsluttes snarest og annen behandling vurderes. Din øyelege eller Norsk Glaukomforening vil hjelpe deg å finne en øyelege dersom du flytter til utlandet for kortere eller lengre tid.
