Meny
Mange tusen nordmenn kan ha glaukom (grønn stær) uten å vite om det. Glaukom kan resultere i at synsfeltet blir mer og mer innskrenket. Tidlig oppdagelse kan bremse sykdomsutviklingen.
1. Årsaker
Fra tidlig i øyemedisinens historie har det tegnet seg to hovedretninger i forsøkene på å forklare årsakene til glaukom:
I de siste 30–40 årene er det foretatt mange studier for å kartlegge forekomst av glaukom og risikofaktorer for utvikling av glaukomskade. Disse undersøkelsene er foretatt i ulike befolkninger. Den største ble foretatt i Malmö, Sverige, med 46.000 undersøkte personer. Samlet viser disse studiene følgende risikofaktorer for glaukomutvikling:
Høyt øyetrykk skyldes opphoping av en væske som kalles kammervann. Kammervannets oppgave er å holde øyet utspilt og gi næring til øyet. Høyt øyetrykk (over 21 mmHg) gir økt risiko for utvikling av glaukom og forverring av etablert glaukom. Men også personer med normalt øyetrykk (10-21 mmHg) kan få glaukom.
Senking av øyetrykket er vist å ha god effekt, både ved høytrykk- og normaltrykksglaukom.
Hvis tykkelse av hornhinnen er vesentlig under befolkningsgjennomsnittet kan det påvirke utvikling av glaukom. Både ved høyt og normalt øyetrykk er det viktig å måle hornhinnetykkelsen (pachymetri) for å korrigere det målte trykknivået.
Glaukom forekommer hyppigere i de eldste aldersgruppene. Etablert glaukom utvikler seg raskere med økende alder. Det finnes en liten overvekt av forekomst hos kvinner.
Forekomst av glaukom hos 1. grads slektninger (for eksempel far/sønn) øker risikoen for sykdomsutvikling, men sykdommen kan også hoppe over et slektsledd.
Nærsynthet (>-4D) er assosiert med høyere forekomst av glaukom, særlig i øyne med normale eller lave trykk. Normal brytning (emmetropi) er mer assosiert med glaukom enn langsynthet (hypermetropi).
Blødning på synsnervehodet, hvor nervene møtes, forekommer i normale øyne, men er et tegn på sykdomsforverring i øyne med glaukom.
Lavt blodtrykk og vasospastisk syndrom (migrene, kalde hender og føtter mm,) registreres ofte hos glaukompasienter med normalt eller lavt øyetrykk – men disse faktorene har vært vanskelig å dokumentere vitenskapelig.
En ulykke hvor hodet eller øyet blir skadet kan også gi skade på synsnerven, noe som vil kunne diagnostiseres som glaukom.
Høyt blodtrykk antas ikke å være en risikofaktor, men for kraftig behandling av høyt blodtrykk hos eldre kan tenkes å gi redusert blodtilførsel til synsnerven.
Diabetes mellitus (sukkersyke) er en risikofkator for glaukom.
Stress, tobakk og høyt kolesterolnivå, som er viktige risikofaktorer ved hjerte-lungesykdom, er så langt ikke vist å være relatert til glaukomsykdom. Det antas likevel at flere av disse faktorene kan bidra til glaukomskade.
Hvert år fødes statistisk sett, 5-6 barn med glaukom (ca 1 barn per 10 000 levende fødte). Man kan ha sykdom i ett øye eller i begge øyne. 75 prosent har det på begge øyne. Omkring 75 prosent av pasientene er gutter. Hos 10 prosent av pasientene er lidelsen arvelig.
Barn kan også ha glaukom som følgetilstand til andre øyesykdommer, f.eks. medfødt grå stær (katarakt). De kan også ha det som ledd i et syndrom.
Det er i gjennomsnitt 20-25 nye barn hvert å som må behandles for glaukom. Mange av disse barna trenger operasjon for å bevare et så godt syn som mulig. For at behandlingen skal bli mest mulig og likeverdig for alle barn med glaukom i Norge, undersøkes og opereres alle ved øyeavdelingen Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS).
Det er behov for regelmessige kontroller av sykdommen. Disse foregår både hos øyelege på hjemstedet og på OUS.
Symptomer
Barn som er født med glaukom har ofte ett stort øye eller store øyne, barnet kan ha tårerenning og oppleves som lyssky. Hornhinnen kan være uklar og grålig. I tillegg har barnet ofte litt nedsatt trivsel; det kan ha nedsatt matlyst, kan være slapt eller urolig, som om noe plager det.
Barn med glaukom som oppstår etter første leveår, har som regel ikke disse symptomene. Øynene ser normale ut, og sykdommen kan være vanskeligere å oppdage.
Behandling
På OUS blir barnet undersøkt i narkose for at man skal kunne gjøre en grundig undersøkelse. Behandlingen består i å senke øyetrykket til normalverdier. Det kan gjøres ved hjelp av dråper, laser eller ulike typer operasjoner. For barn med medfødt glaukom, er behandlingen som regel operasjon i narkose, eventuelt i kombinasjon med drypping.
Kontakt med andre
Norsk Glaukomforening har flere likepersoner som er foresatte til barn med glaukom. De deler gjerne sine erfaringer og svarer på spørsmål. Se listen over likepersoner for kontakt på vår hjemmeside.
Foreningen arrangerer både familiesamlinger og kurs for foresatte.
Åpen kammervinkel
60–70% av alle glaukomtilfeller hos voksne betegnes som primært åpenvinkelglaukom (glaucoma simplex, POAG). Det er denne formen for glaukom som vitenskapen om glaukom bygger på.
De angrepne øynene har ingen spesielle, synlige strukturelle forandringer, bortsett fra et karakteristisk forandret synsnervehode (synsnervepapille).
Tilfellene skiller seg likevel fra hverandre, fordi noen øyne utvikler sykdom ved relativt lavt trykk, andre ved høyt trykk.
Flere skjulte mekanismer for sykdomsutvikling kan også ligge til grunn. Øyetrykket kan være høyt uten å gi symptomer. Måles øyetrykket til høyst 21 mmHg gjennom døgnet, benevnes tilstanden normaltrykksglaukom (NTG). Det er viktig å ta hornhinnetykkelsen med i beregningen når vurderingen gjøres. En rekke kjennetegn ved NTG kan likevel styrke diagnosen. Forekomsten vil variere med tiden ettersom definisjonen av denne gruppen har endret seg. Antagelig utgjør NTG 10-40% av antall tilfeller av primært åpenvinkelglaukom.
Trang/lukket kammervinkel
Primært trangvinkelglaukom utgjør ca 6% av glaukomtypene, og forekommer fire ganger så hyppig hos kvinner som hos menn. Ved trangvinkelglaukom foreligger det en delvis eller komplett blokkering av kammervannstrømmen i øyet. Drenasjen av kammervannet kan variere mye, og høye trykktopper kan gi symptomer i form av tåkesyn, lysende ringer rundt lyskilder (halos), røde øyne og smerter.
Feil utviklet kammervinkel
Medfødt glaukom forekommer sjelden. Det finnes flere former for utviklingsbetingede forandringer i kammervinkelen. Barneøyne er elastiske og høyt trykk medfører at øyeveggen gir etter. Et vanlig symptom er derfor buftalmus (okseøye). Behandlingen innebærer et kirurgisk inngrep snarest mulig etter stilt diagnose.
Glaukom hos barn er vanligst som følge av annen øyesykdom.
Sekundært glaukom oppstår som følge av en kjent, definert tilstand eller sykdom i øyet. Nedenfor er gjengitt de vanligste typene.
Kapselglaukom (glaucoma capsulare, eksfoliasjons-glaukom), er den vanligste glaukomtilstanden etter primært åpenvinkelglaukom, og utgjør ca. 5% av alle åpenvinkelglaukom-tilfellene i Norge. Forekomsten øker med alderen og rammer begge kjønn likt. Et gråhvitt materiale produseres i øyet og blir liggende igjen på en karakteristisk måte på linsens overflate, synlig bare gjennom øyelegens spaltelampe. Dette materialet kan føre til at dreneringen av vann via trabekel-verket reduseres og øyetrykket gradvis øker. Trykket kan bli svært høyt uten å gi symptomer.
Uveittglaukom oppstår når en betennelsestilstand i iris forårsaker tilstopping av trabekelverket. Den akutte øyebetennelsen fører som regel til lavt trykk, fordi øyet i en periode produserer mindre kammervann. Senere vil 10–20% av de angrepne øynene utvikle høyt trykk og eventuelt glaukom.
Neovaskulært glaukom oppstår som følge av at et nettverk av nye blodårer i kammervinkelen hindrer kammervanndrenasjen. Dette skjer på grunn av surstoffmangel i hele øyet, som oftest forårsaket av blodpropp i netthinnens blodårer (sentralvene-trombose). Det er vanlig at høyt trykk og eventuelt glaukom oppstår 2–3 måneder etter blodproppen, men det kan også komme etter lengre tid.
Sentralvene-trombose er vanligere i øyne som allerede har primært åpenvinkelglaukom eller kapselglaukom. Nøye kontroll og oppfølging hos øyelegen er derfor svært viktig.
Øyne der diabetisk retinopati har utviklet seg langt, lider også av surstoffmangel og kan utvikle glaukom etter samme mønster som ved blodpropp.
Pigmentglaukom oppstår som følge av høyt trykk, forårsaket av langvarig frigjøring av pigment fra iris. Det er vanlig at denne type glaukom oppdages etter at pasienten har hatt symptomer som kan sammenlignes med primært trangvinkelglaukom. Pasientene er relativt unge og 80% er nærsynte menn.
Okulær hypertensjon (høyt øyetrykk uten tegn til glaukomskade) er en annen diagnose enn glaukom. Tilstanden kjennetegnes av at øyetrykket måles høyere enn 21 mmHg gjennom en hel dag, at andre risikofaktorer ikke foreligger og at glaukomskade ikke kan påvises med vanlige metode.
Resultater fra en stor studie på okulær hypertensjon viser at 1 av 10 av ubehandlede øyne i denne kategorien vil utvikle glaukom i løpet av 5 år, og at behandling reduserer risikoen for glaukom med 50%. Alle øyne med okulær hypertensjon skal derfor ikke behandles, og før behandling eventuelt igangsettes er det viktig at relevante risikofaktorer avdekkes og at pasienten følges opp på riktig måte.
Blir det påvist høyere trykk enn 30, tilrådes behandling, selv om det ennå ikke er avdekket skade og det ikke foreligger andre risikofaktorer.
Bildetekst: Ditt øye er som et avansert kamera. Hornhinnen (1) og linsen (2) fungerer sammen som kameraets linsesystem, regnbuehinnen (3) og pupillen (4) som blender og blenderåpning. Netthinnen (5) mottar lyspartiklene i likhet med kameraets film, og omsetter disse til nervesignaler som via synsnerven sendes til den bakerste del av hjernen hvor de omformes til bilder. Øyets produksjon av kammervann foregår i strålelegemet (6).
KAMMERVANN
Hornhinnen og linsen har ingen blodforsyning – noe som er en forutsetning for at vevet kan være glassklart. Kammervannet har tre viktige funksjoner:
AVLØPSSYSTEMER
Kammervannet produseres i stråle-legemet (corpus ciliare) (6) og strømmer via pupillen til forkammeret og dreneres ut av øyet via to avløpsystemer. Dannelsen av kammervann er konstant (2,5 mikro-liter/min) og skal normalt være i balanse med utgående kammervann. Vannproduksjonen er relativt konstant og uavhengig av øyetrykket.
Copyright © 2023 Norsk glaukomforening | Design og utvikling av Gründerbox AS