I dag regnes synstap ved glaukom som varig, fordi skaden sitter i synsnerven – en del av hjernen og ryggmargen som normalt ikke reparerer seg selv. Internasjonalt forskes det på å finne måter å beskytte og kanskje en dag delvis gjenopprette synet for glaukompasienter.
Synsnerven er en del av det sentrale nervesystemet, der nervecellene ikke vokser ut igjen. Når synsnerven først er skadet ved glaukom, får man altså ikke det tapte synet tilbake.
Internasjonalt forskes det på det på måter å kunne gjenopprette synet etter at skaden er skjedd. Blant annet forskes det på spesielle støtteceller som kan settes inn for å hjelpe nervene, og på genterapi som kan gjøre nervecellene mer villige til å reparere seg selv.
Stamcellebehandling er et område mange har store forventninger til. Her brukes stamceller fra for eksempel benmarg eller fettvev, som kan utvikle seg til ulike celletyper og bidra til å reparere og støtte skadet vev. I dyremodeller for glaukom har dette gitt lovende resultater, men det er fortsatt et stykke igjen før slike metoder eventuelt kan tas i bruk på mennesker.
Selv om dette gir grunn til forsiktig håp, er det viktig å understreke at dette fortsatt er forskning, ikke behandling som er tilgjengelig for pasienter i dag. For personer med glaukom er det derfor fortsatt helt avgjørende å bremse sykdommen tidlig, senke trykket i øyet, møte til jevnlige kontroller og bruke behandling som anbefalt.
Glaukomforeningen følger den internasjonale forskningen tett, og deler jevnlig aktuelle oppdateringer om nye funn og mulige framtidige behandlingsmetoder.
Kilde: Glaucoma Research Foundation
