Vi har levert høringsinnspill til forslaget om endringer i synskravene for førerkort. Les hva vi mener!
I vårt innspill understreker vi at måling av synsfelt alene, for eksempel med Esterman-test, ikke er egnet til å vurdere om en person kjører trafikksikkert, og at Norge har strengere og mer detaljerte synsfeltkrav enn både EU-direktivet og de fleste andre europeiske land. Norsk Glaukomforening støtter derfor at Esterman-testen ikke lenger brukes som grunnlag for inndragning av førerrett, og mener den ikke bør erstattes av andre tilsvarende synsfelttester. Vi mener også at personer som tidligere har mistet førerkortet på dette grunnlaget, bør få rett til ny og individuell vurdering etter nytt regelverk, som må være kunnskapsbasert, forholdsmessig og bedre ivareta rettssikkerheten. Samtidig støtter vi visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, men peker på at dagens synsfeltkrav ikke har dokumentert trafikksikkerhetseffekt, samtidig som de får store konsekvenser for pasienter med glaukom.
Les hele vårt høringsinnspill
Representantforslag 120S (2025 – 2026) Høringsinnspill fra Norsk Glaukomforening
Norsk Glaukomforening (NGF) er en pasientorganisasjon for personer med grønn stær. Foreningen har 1158 medlemmer. Mange av våre medlemmer er rammet av dagens uegnede krav til synsfelt for førerkort. Mange av medlemmene som ikke foreløpig er rammet unnlater å oppsøke øyelege eller optiker for å følge opp sin sykdom i frykt for å bli rammet av et regelverk som åpenbart er uegnet. Våre medlemmer er derfor svært opptatt av at regelverket blir endret raskt.
Bakgrunn:
NGF støtter visjonen om «ingen drepte eller hardt skadde i trafikken».
Artikkelen “The role of vision-related problems in fatal road accidents in Finland” beskriver en studie av rapporter fra alle trafikkulykker med dødelig utgang i Finland i årene 2012 – 2016, totalt 968 ulykker. Ingen av disse ulykkene hadde synssvekkelser som hovedårsak. I kun 1,3% av tilfellene var synssvekkelse en mulig medvirkende årsak. I Norge har vi ingen oversikt over syn som årsak til alvorlige trafikkulykker. Statens havarikommisjon for vegtrafikk analyserer de mest alvorlige ulykkene. I ingen av rapportene de har publisert mellom 2010 og 2023 er syn nevnt som ulykkesårsak. Det ikke grunn til å tro at Norge er veldig forskjellig fra Finland med hensyn til ulykkesårsaker. Det er god grunn til å anta at syn i svært liten grad er årsak til alvorlige trafikkulykker også i Norge. Følgelig vil endringer i synskrav ikke påvirke ulykkestallene.
Studier viser at å miste førerkortet er ødeleggende for livskvaliteten og gir redusert forventet levealder.
Det er gjennom mange grundige studier påvist at måling av synsfelt alene ikke er egnet til å avgjøre om en person kjører trafikksikkert. En gjennomgang av relevant litteratur samt beskrivelse av en svensk studie finnes i VTI-rapport 1149 «Regeringsuppdrag synfält» fra det svenske Väg och transportforskningsinstituttet i 2022 *). Artikkelen «Validation of the European visual field standards for driving: A driving simulator based study» fra 2024 beskriver studien gjennomført av forskere ved Oslo Universitetssykehus (OUS), som bekrefter funn i tidligere studier og tydeliggjør godt den manglende sammenhengen mellom resultater i kjøresimulator og perimetritester (Esterman og EDT). På individnivå finnes det ingen sammenheng mellom målt synsfelt og evne til å kjøre trafikksikkert. På gruppenivå finnes en svært svak og usikker sammenheng. Bruk av synsfeltmåling alene som grunnlag for å avgjøre førerrett er derfor ikke hensiktsmessig. Også bruk av kjøretester for personer med synsfeltutfall har sine klare ulemper. Verken i nevnte svenske eller norske studie er det påvist signifikant forskjell i strykprosent mellom gruppen med synsfeltutfall og kontrollgruppen uten synsfeltutfall. Da er det åpenbart problematisk å pålegge den ene gruppen kjøretester, men ikke den andre.
Innsyn i dokumentasjon knyttet til utarbeidelse av dagens krav til syn og synsfelt viser klare svakheter i arbeidet. Det ble ikke gjort noen vurdering av forholdsmessighet eller forventet effekt av de inngripende kravene, verken på ulykkestall eller på konsekvenser for de som rammes. Verken miljøer med trafikksikkerhetskompetanse eller representanter for de som rammes av reglene var involvert. Det mener vi er svært alvorlig.
Det hevdes jevnlig av norske myndigheter at kravene til synsfelt i det norske regelverket følger minstekrav gitt i EU-direktiv. Det er åpenbart ikke riktig. Studien “National applications of the European visual field standards for driving: a survey study” fra 2022 viser at kun fem av 25 europeiske land som deltok i undersøkelsen stiller krav til hvordan synsfelt skal måles og hva som er grenseverdier for godt nok synsfelt. EU-direktivet spesifiserer verken målemetode eller grenseverdier. Det gjør heller ikke en klar majoritet av europeiske land. I norsk regelverk spesifiseres målemetode, og grenseverdiene er de strengeste i Europa. Vi ser ingen grunn til å spesifisere hvordan synsfelt skal måles og hvor grensen skal gå, når vi vet at målt synsfelt ikke er egnet til å forutse hvem som er trafikksikre og det ikke finnes faglig grunnlag for å sette grenseverdier.
Forslaget:
Pkt. 1: Stanse bruk av Esterman-programmet som avgjørende grunnlag for inndragning av førerrett
Gitt ovenstående støtter NGF at bruk av Esterman synsfelttest som grunnlag for å avgjøre førerrett stanses umiddelbart. Flere tusen personer har gjennom de siste årene blitt fratatt sin førerrett åpenbart uten noen faglig holdbar begrunnelse. At perimetri ikke er egnet til å avgjøre trafikksikkerhetsrisiko har vært godt dokumentert i flere år. Å fortsette med dagens praksis viser liten respekt for befolkningens rettssikkerhet. Det er viktig å påpeke at Esterman synsfelttest ikke må erstattes av noen annen synsfelttest. Studien fra OUS viser at EDT-testen ikke er bedre egnet enn Estermantesten til å forutsi kjøredyktighet.
Pkt. 2: Innføre mer treffsikre vurderingsmetoder
Gitt at synsfeltsvekkelser er en marginal ulykkesårsak mener NGF at det ikke er god bruk av ressurser å etablere nye organisatoriske enheter, testopplegg eller testsentre med kjøresimulatorer etc. Tester bør i den grad det er behov for det gjennomføres som kjøretester innenfor dagens opplegg med sensorer ved trafikkstasjoner. Dersom testkapasitet skulle bli begrensende bør testing i regi av kjøreskoler vurderes. NGF mener at det er diskriminerende å pålegge personer med moderate synsfeltutfall kjøretest, da sannsynligheten for å stryke på en slik test ikke er signifikant forskjellig mellom personer med og uten synsfeltutfall. Dersom kjøretester tas i bruk må det følge med en mulighet for trening og ny test dersom man stryker på første forsøk, slik det gjøres i Nederland.
Pkt. 3: Sikre at personer som tidligere har mistet førerretten basert på dagens synsfelttest gis rett til ny og individuell vurdering
NGF mener at personer som har mistet førerretten basert på synsfeltmåling med Esterman synsfelttest skal få førerretten tilbake dersom de ber om det. Videre vurdering av førerrett for disse personene må gjøres i henhold til nytt regelverk når det er innført.
Pkt. 4: Innen seks måneder endre førerkortforskriften slik at synsfelt-test ikke alene avgjør om en person beholder førerkortet
Slik NGF ser det er førerkortveilederen laget av Helsedirektoratet et større problem enn førerkortforskriften. I førerkortveilederen spesifiseres testmetode, grenseverdier og kriterier for å kunne søke unntak.
Forutsatt at tilbakekall av førerrett basert på Esterman synsfelttest stanses umiddelbart er det etter NGF sitt syn mindre viktig med en konkret tidsfrist for ytterligere endringer av regelverket. Det viktigste er at nytt regelverk blir kunnskapsbasert og forholdsmessig.
Referanser:
*) VTI-rapport 1149 – Regjeringsoppdrag synsfelt, Sverige
http://vti.diva-portal.org/smash/get/diva2:1707393/FULLTEXT01.pdf
Øvrige studier og artikler det er henvist til fremskaffes på forespørsel.
