Som likeperson i Glaukomforeningen tar Berit Fredvig-Erichsen (87 år) med seg et positivt sinn og ett viktig livsmotto; Det kunne alltid vært verre!
Berit Fredvig-Erichsen har en noe dramatisk forhistorie. Etter en vellykket glaukomoperasjon, førte påfølgende behandling til en blodansamling som kapslet seg inn. Trykket i øyet gikk kraftig opp, og det som senere viste seg å være en uoppdaget netthinnebetennelse, førte til at Berit mistet synet på det ene øyet. I dag ser hun også svært dårlig på det andre øyet.
– Jeg kan ikke lese lengre, og ser knapt maten jeg har på middagstallerkenen. Jeg håper selvfølgelig å få pasientskadeerstatning, men det kan være en lang prosess, påpeker hun.
Som likeperson i Glaukomforeningen tar Berit Fredvig-Erichsen likevel med seg et positivt sinn og ett viktig livsmotto i møte med de som skulle ha behov for noen å snakke med; Det kunne alltid vært verre!
– Jeg er velsignet med veldig godt humør, og har heldigvis klart å beholde det til tross for at livssituasjonen min i dag byr på langt flere utfordringer enn før, smiler Berit.
– Hvorfor er det så fint å kunne snakke med nettopp en likeperson?
– Det sies at gleder dobles og sorger halveres, når man har noen å dele de med! I et slikt perspektiv blir samtale med en likeperson av uvurderlig verdi. En likeperson har erfart mye av det samme som deg, og vet hva du går igjennom. Samtidig er en likeperson et levende bevis på at man kan ha det bra – tross alt. Selv om noe oppleves trist og leit der og da, kan det komme noe positivt ut av det i ettertid.
– Er det noen bestemte egenskaper som kommer godt med i rollen som likeperson?
– Man må være ærlig og ikke holde tilbake på problemer, eller skjule noe man synes er skammelig. Man må være åpen og samtidig løsningsorientert. Å gi tips og råd til hva som kan hjelpe en videre på veien, er også viktig. Samtidig bør man gi litt perspektiv på tilværelsen; det er alltid noen som har det verre! Det verste man kan gjøre er å synes synd på seg selv. Å være flink til å lytte er veldig viktig for en likeperson. Mange synes det er vanskelig å vite hva de skal snakke om, når de møter noen som står i en tøff situasjon. Men det er ikke du som skal snakke, det er de som har opplevd noe vanskelig som har behov for det. Som likeperson må man være glad i å hjelpe andre. Å ikke ta seg selv så høytidelig, er også en egenskap som kommer godt med i denne rollen.
– Hvordan kan man få flere til å benytte seg av likepersonstjenesten?
– Å gjøre telefonnumrene til likepersoner lettere tilgjengelig. Selv synes jeg det hadde vært veldig koselig å få flere oppringninger. Helsepersonell kan nok også bli flinkere til å opplyse om pasientforeninger og likepersontjenesten.
Tekst: Kjersti Juul
Foto: Privat
Har du spørsmål eller behov for å snakke med noen om glaukom?
