Professor emeritus og helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen mener glaukom er en underdiagnostisert sykdom. Flere innleggelser på sykehjem kunne trolig vært unngått hvis pasientene hadde fått hjelp tidligere, ifølge den tidligere distriktslegen.
Tolv prosent av de som kommer på sykehjem, har en hoveddiagnose som er knyttet til øyesykdommer. Det høye tallet overrasket Ivar Sønbø Kristiansen da han skaffet tall for et foredrag under Arendalsuka.
–Det er åpenbart en underbehandling av noen øyesykdommer. Jeg tror imidlertid ikke at norsk helsetjeneste får noen stor økning i pengemengde eller personell de neste 20 til 30 årene. Derfor må vi husholdere og bruke det vi har. Det jeg legger frem av tall er ikke argumenter for at man må satse på øye foran andre sykdommer, men jeg mener vi ikke bruker ressursene så godt som vi kan. Kanskje bør vi bli flinkere til å velge ut pasienter for behandling slik at de som kan ha størst nytte, blir prioritert, understreker Kristiansen.
Han har tidligere jobbet ti år som distriktslege, før han gikk over til forskning og jobbet med helseøkonomi fra midten av 1980-tallet. I dag er han 77 år, men fortsatt aktiv i helseøkonomisk forskning.
Sterk økning over 60
Antall innbyggere over 60 år kommer til å øke med nesten 600 000 frem til 2050. Det er særlig de eldste som får stor prosentvis økning.
– Fordi forekomsten av øyesykdommer øker med alderen, betyr det at det blir økt etterspørsel etter øyelegetjenester. Dette er en stor utfordring for samfunnet og for pasientene som lider av disse sykdommene, sier Kristiansen.
Han har sett nærmere på tre vanligste øyesykdommene for denne aldersgruppen; Glaukom, katarakt (grå stær) og makuladegenerasjon (AMD, age related macular degeneration)). Sistnevnte er en øyesykdom som rammer netthinnen der skarpsynet sitter.
Ressurskrevende og underbehandlet
– Det har vært en betydelig økning i kataraktoperasjoner, men jeg tror ikke det er ikke noe stort udekket behov. Grå stær vil si at linsene blir grå. Hvis man opererer bort linsen er øyet like godt, og man mister ikke noe syn ved å utsette operasjonen. Så vidt jeg vet blir alle som får diagnosen i dag operert, men det kommer til å bli mange flere som trenger dette i fremtiden, forteller Kristiansen.
Fordi makuladegenerasjon (AMD) gjør at man mister skarpsynet når sykdommen har fått utvikle seg, blir man i stor grad handikappet, ifølge Kristiansen
– Man kan ikke lenger lese, kjenner ikke igjen folk på gata og så videre. I 2021 behandlet vi 15 000 pasienter for dette i Norge. Tromsøundersøkelsen (se lenger ned i artikkelen) tyder på at i størrelsesordenen 50 000 har makuladegenerasjon. Det er altså en betydelig underbehandling av en sykdom som tar synet hvis den ikke behandles, påpeker Kristiansen. Med eldrebølgen blir det uansett mange flere i 2050.
AMD fordrer ressurskrevende behandling med månedlige injeksjoner i øyet. Dette vil være en veldig utfordring for fremtidens helsetjeneste. Her er det også geografisk skjevfordeling, der noen fylker behandler flere enn andre, ifølge helseøkonomen.
Glaukompasienter under press
Glaukom er en sykdom som først og fremst rammer folk over 60 år. I 2019 var det cirka 80 000 pasienter på behandling i Norge for dette. Det utgjør nærmere seks prosent av befolkningen i alderen 65 til 100 år.
– Basert på utenlandske studier kan forekomsten av glaukom være så høy som 20 prosent i de eldre aldersgrupper. Det betyr i tilfelle at mange pasienter går rundt med glaukom uten å vite det eller å få behandling – det vi kaller underbehandling. Det vil si at mange taper synsfelt fordi de ikke kommer under behandling. Tar man 80 000 (2019-tallet) som utgangspunkt, vil aldringen i befolkningen gjør at det i 2050 vil være snakk om 130 000 som behandles for glaukom. Det er en sterk økning til tross for at det fortsatt kan være betydelig underdiagnostikk på glaukom, forteller Kristiansen.
Han beskriver tallene som bekymringsfulle og en alvorlig utfordring for helsetjenesten både nå og i fremtiden.
– Det er ikke bare øyesykdommene som øker. Kreft er kanskje det «verste» eksempelet. Det er en sykdom som stiger i risiko med økende alder, der det stadig kommer bedre og dyrere behandling som vil legge ytterligere press på helsetjenesten når vi får så mange eldre.
Etterlyser mer forskning på glaukom
Ifølge Kristiansen finnes det ingen god undersøkelse av hvor hyppig sykdommen faktisk er i Norge.
– Når det gjelder MDA, har man i Tromsø innkalt representative grupper av befolkningen og undersøkt om de har netthinnesykdom. En slik sykdom er trolig like vanlig/uvanlig i Tromsø som resten av landet. Når man vet hvor mange som har det, kan man ekstrapolere til resten av landet. Tilsvarende undersøkelse er ikke gjort for glaukom. Jeg fant heller ingen gode utenlandske studier. Når jeg sier at 20 prosent over 60 år har glaukom er det med andre ord et litt løst anslag, påpeker Kristiansen.
En av konklusjonene hans går nettopp på dette; Vi trenger bedre data på forekomsten av glaukom.
– Vi får ikke et fullgodt bilde av å se på de som blir behandlet, hvis vi ikke også gjør forskning for å finne ut hvor mange som er ubehandlet. Det er en mye større og vanskeligere forskningsoppgave, mener helseøkonomen.
Dyre i drift
Det er svært mange ulemper ved å se dårlig; Man har større risiko for å falle og pådra seg skader. Man blir også mindre selvhjulpen.
– Hvis du ikke er i stand til å lese, kan du for eksempel ikke operere et pilleglass fordi du ikke klarer å lese hva som står på det. Folk med dårlig syn vil i større grad trenge hjemmesykepleie og etter hvert sykehjem. Det å hindre at folk får dårlig syn kan redusere sjansene for å bli pleietrengende, påpeker Kristiansen.
En undersøkelse i norske sykehjem viser at tolv prosent av pasientene i sykehjem har en sykdom i øyet eller øyets omgivelse som en hoveddiagnose. Når vi har nesten 40 000 sykehjemspasienter i Norge, er det rimelig å tro at noen av disse hadde klart seg uten sykehjemsplass dersom de hadde hatt bedre syn. Kristiansen trekker frem at de kommunale pleietjenestene er mer kostnadskrevende, enn mange kanskje tror. Det er faktisk like dyrt å drive kommunal pleie med hjemmesykepleie, sykehjem og så videre, som å drive somatiske sykehus.
– Det er rimelig å tro at bedre øyebehandling kan redusere presset på hjemmesykepleie og sykehjem. Øyesykdom hos eldre gir større avhengighet av offentlige tjenester, avslutter Kristiansen.
