Mange av medlemmene våre er svært opptatt av denne saken, enten fordi de har mistet førerkortet eller står i fare for å miste førerkortet på grunn av svekket synsfelt som følge av sin øyesykdom. Under får du en oppsummering av vårt arbeid og status i saken.
Dagens regler ble innført i 2016 og er basert på en svært streng tolkning av et EU-direktiv fra 2009. Regelverket finnes i Førerkortforskriften og ytterligere spesifisert i Førekortveilederen, laget av Helsedirektoratet (HD). Regelverket stiller strenge og helt spesifikke krav til synsfelt. Dagens regelverk medfører at ca 550 personer årlig mister førerkortet grunnet ikke oppfylte krav til syn – flere enn 10 personer hver uke! Det norske regelverket er et av Europas strengeste, antakelig det strengeste av alle på dette området.
Norsk Glaukomforening er svært kritiske til dagens regelverk av flere grunner. De tre viktigste er:
- Regelverket bidrar ikke til økt trafikksikkerhet. I Norge har vi ingen statistikk som forteller om syn som årsak til trafikkulykker. Vi har en havarikommisjon for vegtrafikkulykker som analyserer de mest alvorlige ulykkene. Rapportene derfra de siste ti årene har ikke pekt på syn som årsak til noen av de gjennomgåtte ulykkene.
Forskning viser at synssvekkelser i svært liten grad er årsak til alvorlige trafikkulykker. En finsk studie publisert i 2020 tok for seg alle dødsulykker i Finland mellom 2012 og 2016. Studien viser at ingen av ulykkene hadde syn som hovedårsak. I kun 1,3% av tilfellene hadde en av de involverte førerne en synssvekkelse som kan ha vært en medvirkende årsak til ulykken.
Det er derfor god grunn til å anta at strenge krav til synsfunksjon ikke har noen målbar effekt på ulykkestallene. - Regelverket er svært inngripende. Å miste førerkortet er en svært alvorlig og livsendrende hendelse for de fleste av oss. Det har konsekvenser for valg av bosted, jobbmuligheter, fritidsaktiviteter, sosial omgang med andre og generell livskvalitet. Flere studier underbygger dette.
- Regelverket er ikke treffsikkert. Regelverket stiller strenge og helt spesifikke krav til synsfelt for å ha førerkort. Men perimetri (måling av synsfelt) ikke er egnet som metode til å forutsi om en person kan kjøre trafikksikkert. En studie utført ved Oslo Universitetssykehus (OUS) viser dette svært tydelig.
Resultatene i denne studien underbygger resultat fra flere tidligere studier. En god oversikt over tidligere studier finnes i rapporten fra Svenske VTI “Regeringsuppdrag synfält”. Her beskrives både en studie som VTI selv har utført og en grundig litteraturgjennomgang av andre studier med samme tema.
Synskravene for førerkort var et av to hovedtemaer på vårt 25-årsjubileum i november 2023. Se opptak her . Her ble relevant forskning presentert, og det ble holdt debatt med både fagpersoner og stortingspolitikere. Det ble da sagt av Jone Blikra (AP) at Norge vil endre regelverket når den nevnte studien ved OUS var gjennomført, dersom resultatet av studien var som forventet. Resultater av studien ble publisert høsten 2024. Siden da har HD hatt møte med forskerne bak studien for å diskutere resultatene. De har i ettertid blant annet bedt om råd fra Norsk oftalmologiske forening (NOF) og fått deres synspunkter oversendt. Vi har over lengere tid bedt om fortgang i arbeidet med endring av regelverket samt tverrfaglig involvering, slik at også miljøer med kompetanse på trafikksikkerhet, rettssikkerhet samt representanter for de som rammes er med. Vi har sagt at vi også gjerne bidrar som representanter for grupper som rammes. HD har svart at de vil avvente innspill fra NOF før de beslutter videre prosess. Svar fra NOF ble mottatt i mars. Vi er kjent med at HD har invitert NOF og muligens andre til et møte i august om temaet.
Status i Sverige
Sverige har et regelverk som ligner det norske. I juni kom det et konkret forslag til regelendringer i Sverige. De baserer sitt forslag på det nederlandske systemet med bruk av kjøretester på vei for personer som ikke fyller kravene til synsfelt. Hvem som får innvilget kjøretest avgjøres av en tverrfaglig gruppe som gjør en helhetsvurdering av kandidaten. De som ikke består kjøretest får tilbud om opplæring, med mål om at de skal kunne bestå en ny test.
Våre innspill til prosess og framtidig regelverk er følgende:
- Prosess: Da dagens regelverk ble laget var kun NOF og Norsk Optikerforbund involvert. Det resulterte i et regelverk med store svakheter som beskrevet over. At HD fortsatt kun involverer de samme interessegruppene som sist borger ikke for et godt resultat. Det er risiko for at synsfelt og eventuelt andre synsparametre får for stor plass i prosessen for vurdering av kjøreevne.
- I svaret fra NOF nevnt over foreslår NOF å dele gruppen med synsfeltsvekkelser i tre ut fra sunsfelt: Hvit, grå og sort gruppe. Hvit gruppe beholder førerkortet, grå gruppe må gjennomføre kjøretest og sort gruppe anses ikke aktuelle for førerkort. Samtidig påpekes at det ikke finnes grunnlag for å sette en nedre grense for synsfelt for førerkort. Da er det åpenbart ulogisk å skille grå og sort gruppe basert på perimetri alene. Vi mener at det nederlandske systemet med en helhetsvurdering før kjøretest og mulighet for trening for de som ikke består kjøretest kan være en god tilnærming.
NOF foreslår også å etablere sentre omkring i landet for vurdering av kandidater for kjøretest. Det er vi enige i at kan være en god løsning. NOF foreslår registre over de i grå gruppe som får førerkort etter kjøretest for å følge opp hvordan det går med dem i trafikken i etterkant. Vi er kritiske til et foreslått kvalitetsregister. Skal man etablere registre over personer med synsfeltsvekkelser for å følge opp trafikksikkerhet må man gjøre det samme for alle grupper som kan tenkes å ha en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko. For eksempel tidligere straffedømte (som har påviselig høyere ulykkesrisiko ifølge Transportøkonomisk Institutt), personer som har vært involvert i alvorlige trafikkulykker, personer som er straffet for fartsovertredelser, mobilbruk eller uvettig kjøring, personer med andre helsesvekkelser, osv.
Sammenhengen mellom synsfelt og trafikksikkerhetsrisiko på individnivå er svært svak. Det er derfor ikke åpenbart hensiktsmessig å stille krav til synsfelt for førerkort i det hele tatt. Om synsfelt allikevel skal inngå som del av helsekrav kan det ikke bli være slik at perimetri alene fratar personer mulighet for å få førerkort basert på kjøretester. Vi mener at det haster med å etablere et nytt og bedre regelverk for synsfelt og førerkort. Da er bruk av kjøretester innenfor dagens system med sensorer fra Statens vegvesen og ordinære kjøreskolebiler et godt utgangspunkt. Terskelen for å nekte personer kjøretest må være høy, og ikke basert på synsfelt alene.
