Bærum kommune går foran som et godt eksempel i møte med synshemmede.

Synskontaktene er NAV Hjelpemiddelsentralens forlengede arm i kommunene. Dette er en frivillig kommunal tjeneste, og i utgangspunktet ikke et etablert tilbud i alle landets kommuner. En kartlegging Synsfeltet har gjort, viser at de fleste kommuner har synskontakt, men at kompetansen kan variere.

– I en liten kommune vil kompetansen være dårligere fordi ergoterapeuten også er pålagt mange andre oppgaver og forholder seg til færre som har synsutfordringer, sier Inger Videm som er ergoterapeut og synskontakt i Aukra kommune.

Yrkesbakgrunnen kan varierende, men oftest er det nettopp ergoterapeuter med opplæring i syn og synshemming som fungerer som synskontakt. Det er NAV hjelpemiddelsentral som sørger for opplæringen.

– De har jevnlige kurs (to ganger i året) og veileder personlig, forteller Videm.

Enkelte steder organiseres det også digital opplæring (digitalt drypp) en gang i måneden der ulike tema tas opp, og synskontaktene selv kan melde seg på.

Optikerkompetanse er viktig

Lurer du på om det er synskontakt der du bor, er det NAV hjelpemiddelsentralen med ansvar for kommunen din, som har en slik oversikt. Ikke alle kommuner organiserer det likt. I Bærum kommune har de gjort en helt egen vri det siste året.

– Vi har to synskontakter i Bærum som har et ekstra ansvar for å holde seg oppdatert og jobbe med rutiner rundt syn, men de tar ikke nødvendigvis alle synssaker. Vi har så mange henvendelser at det ikke lar seg gjøre, forteller May Britt Blymke som har jobbet som synskontakt i mange år.

Fra høsten 2023 startet de et samarbeid med optiker. Dette skjedde på initiativ fra NAV Hjelpemiddelsentralen som ønsket at optikerkompetansen skulle komme mer frem.

– Når noen med nedsatt syn tar kontakt eller vi får henvendelse fra en øyelege, er rutinen slik at alle må til en svaksyntoptiker først, forteller Blymke.

Lettere å gi god hjelp

De har for øyeblikket samarbeid med to optikere i Bærum. Uavhengig av om man har glaukom eller andre synshemminger må man til en svaksyntkartlegging her.

– Slik får vi en helt korrekt status på øynene og øyets funksjon; Hvor godt ser du? Hva spiller inn på synet? Er du lysømfintlig? Er det dobbeltsyn? osv. Dette er ting vi ergoterapeuter ikke har kompetanse på, påpeker Blymke.

Man må selv betale for svaksyntkartleggingen. Hvis man må ha hjelpemidler som skal bekostes av NAV, det være seg filterbriller, svaksynbriller, kontrastbriller eller lignende, er det optikeren som søker om dette for deg.

– I de tilfellene dette ikke er nok, og man må ha andre typer kompenserende hjelpemidler som lese-TV, større digitale luper og lignende, får synskontakten henvendelse fra optikeren. Dermed er det lettere for oss å gi god hjelp. Vi vet at synet er optimalisert og rett vurdering ligger til grunn, og kan gå rett på aktivitetshjelpemidlene til bruk i dagliglivet, understreker Blymke.

Hindrer for avanserte tiltak

At de har systematisert en rutine på å gå til optiker først, er ikke vanlig i andre kommuner. Bak det nye grepet i Bærum ligger et ønske om at folk skal få bedre kvalitet og vurdering av øyehelsen sin, ifølge Blymke.  

– Ikke minst hindrer det at ergoterapeuter hopper på for avanserte ting, når en brille kanskje kunne vært nok, påpeker hun.

I forkant får man et grundig informasjonsbrev, der det står forklart hvorfor man må til en svaksyntoptiker, hvem de skal ta kontakt med og en forklaring på prosessen videre.

Ulike ordninger i kommunene

Det er, per i dag, ikke krav å ha en synskontakt i kommunen, men kommunen har et overordnet ansvar når det gjelder hjelpemiddelbehov hos innbygger. I Sunndal kommune (på Nordmøre) har de ikke tilbud om synskontakt, i stedet finnes det en hjelpemiddelansvarlig som har ansvar for hjelpemidler til alle funksjonshemminger. I Osen kommune som ikke har egen synskontakt, har de på sin side et samarbeid om ergoterapitjenester fra Namdal Rehabilitering til sine innbyggere. 

– Vi er klar over at synsfeltet ikke er godt ivaretatt i alle kommuner. Dette kan være aktuelt å sette mer på dagsorden fra vår side, sier Janne Wikheim Aas hos Statsforvalteren Vestfold og Telemark.

Mens man i gamle Hordaland ikke har synskontakter på samme måte som i de andre fylkene.

– Vi har i stedet en egen ordning som heter SAPT (syns- og audiopedagogisk tjenesten), der det jobber synspedagoger som har en mer spisset synskompetanse. Enkelte kommuner i gamle Sogn og Fjordane er også med i denne ordningen, informerer NAV Hjelpemiddelsentralen Vestland.

Et lite kjent begrep

– Vi begynner å gå bort fra å bruke ordet «synskontakt» da vi ser at dette ikke er et kjent begrep hos kommunenes kontaktsentre, sier Merete Bøe som er spesialist innen synspedagogikk og synsrehabilitering og jobber ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestre Viken.

Hun mener ordet synskontakt ikke bidrar til at personer som har behov for tjenester fra ergo- og fysioterapitjenesten kommer frem til rett instans.

– Til sammenlikning er det for eksempel ikke noe som omtales som bevegelseskontakt. Når det kommer til vår region, er det god kompetanse på synsområdet i de fleste kommuner. Ventetiden vil selvfølgelig variere, da stor arbeidsmengde gjør det nødvendig å bruke ulike prioriteringsnøkler, sier Bøe.