Rapporten «Kostnader og muligheter forbundet med glaukombehandling i Norge» ble publisert 8. mai i år, og har kartlagt dagens behandlingspraksis og samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med glaukom i Norge.
Det er Menon Economics som står bak rapporten, som er laget på oppdrag fra legemiddelselskapet Glaukos. I tillegg til å ta for seg de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til glaukom, så ser rapporten nærmere på utfordringer og muligheter knyttet til dagens behandlingspraksis, og vurderer særlig behandling med minimal invasiv glaukomkirurgi (MIGS), og hvordan MIGS kan bidra til å forbedre behandlingspraksisen. Glaukos har utviklet MIGS-prosedyren iStent som også omtales i rapporten. Både Norsk Glaukomforening og Blindeforbundet har vært involvert under utarbeidelse av rapporten. Menon har også gjennomført en rekke intervjuer med eksperter på glaukombehandling.
Forventer flere pasienter
Som kjent rammer glaukom primært eldre, og i takt med en voksende eldre populasjon forventes også glaukom å bli en stadig større utfordring i samfunnet. I rapporten anslås det at omtrent 84 000 nordmenn lever med glaukomdiagnosen i dag, men det pekes på at det reelle antallet kan være så høyt som 126 000, inkludert udiagnostiserte tilfeller. Innen 2050 er det anslått at antallet pasienter vil øke med 71 prosent, som vil bety at omtrent 144 000 personer vil ha glaukom. I dette anslaget er ikke pasienter som ikke er diagnostisert inkludert. Som kjent for mange med grønn stær så er det mange som oppdager glaukom tilfeldig, ofte ved rutinemessige kontroller hos optiker. Anslagsvis gjelder dette for 40 prosent av pasientene. Rapporten slår fast at det derfor er viktig med økt bevissthet rundt sykdommen, spesielt blant personer over 60 år og de som har glaukom i familien.
Kostnadene ved glaukom
Rapporten viser at glaukom påførte samfunnet en kostnad på 1,47 milliarder kroner i 2023. Den største andelen, hele 76 prosent, skyldes sykdomsbyrden. Dette vil si det helserelaterte livskvalitetstapet som følge av det å leve med glaukom. Helsetapet måles i form av tapte kvalitetsjusterte leveår. Pasienter med moderat til alvorlig glaukom utgjør bare seks prosent av den totale pasientpopulasjonen, men står for 65 prosent av sykdomsbyrden. Helsekostnader, inkludert behandling på offentlige øyeavdelinger og hos private avtalespesialister, utgjør til sammen 17 prosent av de totale kostnadene. Legemiddelkostnader og reisetid til behandling er mindre, og utgjør til sammen seks prosent av totalen.
Flere pasienter er lik økte kostnader. Med utgangspunkt i at det 2050 vil være omtrent 144 000 glaukompasienter i Norge, så innebærer dette at de samlede kostnadene forbundet med glaukom vil utgjøre 2,51 milliarder kroner.
Den «vanlige» pasientreisen
Rapporten slår fast at for de fleste pasienter starter behandlingen med øyedråper som senker trykket i øyet. Ofte må pasienter bruke flere dråper samtidig for å få effekt. Selv om denne metoden er effektiv, sliter mange med bivirkninger og korrekt bruk. I Glaukomforeningens medlemsundersøkelse svarte 37 prosent at det å slippe øyedråper ville forbedret deres livskvalitet. Laserbehandling er et annet alternativ, og kan være effektivt for pasienter som ikke klarer å administrere dråpebehandlingen eller som plages med allergier eller betennelser i forbindelse med drypping. Kirurgisk behandling, som trabekulektomi, brukes i de alvorligste tilfellene eller der tilstanden forverres. De vanligste komplikasjonene ved kirurgisk behandling er grå stær, blødninger, betennelse og svekkelse av sentralsynet.
MIGS lite benyttet behandling
Behandling med MIGS utføres sjelden ved øyeavdelingene ved de offentlige sykehusene slår rapporten fast, selv om dette er en metode som er mindre omfattende enn tradisjonelle kirurgiske metoder og som gir kortere restitusjonstid. I rapporten understrekes det at pasientene som henvises til offentlige øyeavdelinger har høy alvorlighetsgrad av glaukom, og da vil ikke MIGS alene være tilstrekkelig behandling for disse pasientene. Avtalespesialister som er intervjuet i forbindelse med utarbeidelse av rapporten forteller at enkelte pasienter finansierer MIGS-inngrep selv hos private øyespesialister, selv om MIGS har vært godkjent av Beslutningsforum siden 2021.
En forebyggende løsning?
Rapporten fremhever MIGS som en lovende metode for å forsinke eller bremse sykdomsutviklingen hos pasienter med mildere glaukom. MIGS innebærer små og skånsomme inngrep for å redusere øyetrykket og kan også kombineres med grå stær-operasjoner. Blant utfordringene er mangel på nasjonale retningslinjer for når MIGS bør brukes og manglende finansiering for private spesialister som ønsker å tilby denne behandlingen. Flere klinikere etterlyser også mer forskning på langtidseffektene av MIGS.
Fremtidige tiltak
Rapporten peker på tre konkrete tiltak som kan bidra til å forbedre glaukombehandlingen i Norge:
- Flere spesialister og bedre oppgavedeling.
Mangelen på øyespesialister er en kritisk utfordring i helsevesenet, og situasjonen forventes å forverres de neste årene grunnet flere pasienter og en aldrende befolkning. Dette er noe Glaukomforeningen har påpekt gjentatte ganger, og som foreningen forsøker å påvirke i sitt arbeid for en nasjonal øyehelseplan. Det må utdannes flere øyespesialister, og det må gjøres tiltak som gjør det mer attraktivt for spesialister å bli i yrket. I tillegg foreslås det en bedre oppgavefordeling mellom primærhelsetjenesten, avtalespesialister og offentlige øyespesialister, samt optikere. For eksempel kan optikere få utvidet ansvar for oppfølging av glaukompasienter, slik at spesialistene kan bruke sin tid på pasienter med mer komplekse behandlingsbehov. Dette kan bidra til å redusere ventetider og forbedre pasientflyten, samtidig som det sikrer at pasientene får riktig oppfølging til rett tid. - Tidligere intervensjon og en mer progressiv behandlingstilnærming.
Ved å starte behandling tidligere, spesielt for pasienter med mildere former for glaukom, kan forbedre pasientens livskvalitet, men også avlaste spesialisthelsetjenesten ved å redusere behovet for mer omfattende inngrep senere i sykdomsforløpet. Implementering av MIGS i tidligere faser av sykdomsforløpet er et viktig steg i denne retningen. - Større sammenheng mellom kliniske retningslinjer og finansiering av behandling.
Det er avgjørende at den aktivitetsbaserte finansieringen i helseforetakene justeres for å reflektere de faktiske kostnadene forbundet med ulike inngrep, i tillegg må det reelle behandlingstilbudet reflekteres i de kliniske retningslinjene. Eksempelvis må avtalespesialister få mulighet til å utføre MIGS-inngrep som en del av avtalen de har med helseforetakene.
Viktig for vårt arbeid fremover
– Dette er en viktig rapport som viser samfunnskostnadene med glaukombehandling og fordelene tidligere og annen start av behandling kan ha. Rapporten både bekrefter mange av de problemområdene vi har pekt på gjennom flere år, samtidig som den bidrar til ytterligere tyngde i vårt arbeid fremover. Utfordringen er sjølsagt også mørketallene, de som ikke er oppdaget og ergo ikke får behandling.
Glaukom er en diagnose som stiller store krav til pasienter, helsevesen og helsemyndigheter. Vårt håp er at Menonrapporten kan bidra til at helsemyndighetene forstår alvoret som ligger i den pasientbølgen som kommer, og ta grep for å sikre at vi får nok kompetent helsepersonell til å ivareta og behandle vår pasientgruppe. I tillegg gir rapporten flere verdifulle innspill til hvorfor norske glaukompasienter bør vurderes for tidlig intervensjon, samt få tilgang til nye behandlingsmuligheter. (At noen pasienter betaler for MIGS av egen lomme er med på å skape et klasseskille som ikke er ønskelig). Norsk Glaukomforening er opptatt av at alle pasienter skal ha lik tilgang til behandling, nye behandlinger inkludert, sier Asle Haukaas, leder i Glaukomforeningen.
Les hele rapporten:
Muligheter og kostnader forbundet med glaukombehandling i Norge
