For mange er dråpebehandling en effektiv måte å holde øyetrykket under kontroll på. Dessverre opplever en del pasienter bivirkninger i forbindelse med dråpebehandling. Vi har tatt en prat med en av landets fremste eksperter på øyehelse, professor og øyelege Tor Paaske Utheim, for å få mer kunnskap om hvilke bivirkninger som kan oppstå og hva man kan gjøre.
Hvor oppstår de vanligste bivirkningene ved dråpebehandling?
– Bivirkninger kan forekomme, både lokalt i øyet, og i sjeldne tilfeller i resten av kroppen. Lokalt er det vanligst med svie, rødhet, kløe, tørrhetsfølelse eller rennende øyne. Noen opplever at øynene føles irriterte. Jo flere typer dråper man bruker samtidig, desto større er risikoen for bivirkninger, særlig dersom noen av øyedråpene inneholder konserveringsmidlet benzalkoniumklorid, sier Paaske Utheim. Professoren jobber ved Tørreøyneklinikken og Øyehelseklinikken. Han er blant Norges mest publiserte forskere på tvers av fagfelt både i og utenfor medisin.
– I tillegg til svie og irritasjon kan bruk av prostaglandiner føre til at øyevippene blir lengre, mørkere og fyldigere. Noen pasienter kan se på dette som positivt, andre ikke. Økt pigmentering i regnbuehinnen, som kan gi en endring i øyefargen, misfarging av huden rundt øyet samt øyelokket er også beskrevet.
Hva kan være særlig alvorlige bivirkninger?
– De alvorligste bivirkningene oppstår når virkestoffet tas opp systemisk, altså når det går over i blodbanen. Dette gjelder særlig betablokkerholdige dråper, som kan gi lav puls, lavt blodtrykk, pustevansker hos personer med astma eller KOLS. Det er derfor viktig å informere legen om annen sykdom og medisinbruk før man starter behandlingen. Alvorlige allergiske reaksjoner er sjeldne, men kan være alvorlige.
Vi har medlemmer som melder om depresjon ved dråpebehandling – er dette en bivirkning?
– Ja, depresjon er blitt nevnt i litteraturen som en mulig bivirkning, spesielt for dråper som inneholder betablokkere, dog er svært sjelden. Det skal sies at det er enkeltrapporter og små studier som ligger til grunn for denne rapporteringen, og at det ikke finnes store studier som bekrefter dette.
Hva kan man gjøre ved bivirkninger?
– Det finnes flere måter å redusere bivirkninger på. Etter at du har dryppet, lukk øyet og trykk lett ved neseroten i minst ett minutt, helst to. Dette gir mindre risiko for bivirkninger i kroppen. Det kan også være aktuelt å bytte til konserveringsfrie dråper, evt. bytte til et annet virkestoff eller en kombinasjonsdråpe. I noen tilfeller vil tilleggsbehandling med kunstig tårevæske lindre.
Når bør man bytte til andre dråper?
– Her er det vanskelig å gi generelle råd, da flere forhold spiller inn. Din øyelege, som har full oversikt over sykdomsbildet, er best egnet til å vurdere dette.
Hvis man først har fått bivirkninger – betyr det at man er mer utsatt for bivirkninger dersom man bytter dråper?
– Ikke nødvendigvis. Bivirkninger skyldes som oftest det enkelte virkestoffet eller konserveringsmiddelet, ikke at øyet er generelt «sensitivt». Mange som reagerer på ett preparat, tåler et annet godt. Husk alltid å tilstrebe konserveringsfrie dråper.
Kan bivirkninger gå over?
– Ja, noen bivirkninger kan gå over etter en tilvenningsperiode, men de kan også forverres over tid.
Når er det «nok» – altså, når bør man vurdere operasjon fordi bivirkningene ved drypping blir for store?
– Dersom verken laserbehandling i form av SLT (selektiv lasertrabekuloplastikk) eller trykksenkende øyedråper gir ønsket effekt, og/eller bivirkningene av dråpene blir for store, kan operasjon være aktuelt. Din øyelege vil være best i stand til å gi gode råd.
