550 mennesker mister hvert år førerkortet som følge av svekkelse i synsfeltet. Nå jobber Glaukomforeningen for en endring av det strenge regelverket.
– Vi ønsker tverrfaglig involvering i vurderingene, og har nylig sendt brev til samferdselsministeren, forteller Jon Andreas Rognerud som er sterkt engasjert i Glaukomforeningen.
Rognerud har hatt svekkelser i deler av synsfeltet over mange år, med årlig oppfølging hos øyelege. Han har likevel godt skarpsyn og sidesyn, og har aldri opplevd problemer med å kjøre.
– Da jeg ønsket å fornye førerkortet for tunge kjøretøy, bestod jeg imidlertid ikke testen. Førerkortet måtte innleveres til politiet og selv om jeg klaget, ble saken parkert, forteller Rognerud.
Oppleves svært urimelig
«Helseklage» er navnet på klageorganet for de som mister førerkortet knyttet til helseplager, det være seg alt fra demens eller rus til hørsel, syn, hjertelidelser, epilepsi osv.
– Hele to tredjedeler av klagene som kommer hit gjelder «ikke oppfylte krav til syn», mens over halvparten er knyttet til synsfelt. Folk aksepterer å miste førerkortet grunnet mange helsesvekkelser, men når det gjelder kravene til syn, oppfatter mange det som svært urimelig, påpeker Rognerud.
Han mener det er forkastelig at reglene er laget av Helsedirektoratet sammen med øyeleger og optikere, uten noen involvering av for eksempel trafikksikkerhetseksperter eller personer som selv har synsfeltutfall.
Ber om tverrfaglig involvering
Reglene er basert på et EU-direktiv som Norge og Sverige håndhever mye strengere enn alle andre.
– De aller fleste har ikke noen konkrete krav til synsfelt. Av de 25 europeiske landene som svarte i en spørreundersøkelse om temaet, var det kun fem som hadde konkrete krav til synsfelt gjennom definert målemetode og grenseverdier. Blant disse fem er det veldig varierende hvor grensene går, forteller Rognerud.
I fjor stilte han til intervju i bladet «Motor» i håp om å få frontet saken. Etter at denne artikkelen ble publisert, ble det fremmet et representantforslag i Stortinget høsten 2022 om økt adgang til kjøretester for personer som ikke oppfyller synskravene. Forslaget ble ikke vedtatt, og kun Frp og MDG stemte for. Statsråden har i sitt svarbrev varslet at han kommer tilbake til Stortinget med saken, og at det vil gjøres en grundig faglig vurdering før endringer i regelverket.
– For en måned siden sendte Glaukomforeningen brev til Samferdselsministeren og ba om fortgang i dette arbeidet. Vi har også bedt om tverrfaglig involvering og ikke noe Helsedirektoratet gjør på egenhånd, forteller Rognerud.
Unngår øyeleger
Han viser til Sverige, som allerede har gjort et grundig arbeid på området: VTI (Statens väg och transportforskningsinstitutt) har vurdert om det er hensiktsmessig å øke bruk av kjøre- eller simulatortester, for å vurdere om folk er egnet til å kjøre.
– De anbefaler på det sterkeste at dette gjøres, både i forhold til rettssikkerhet, trafikksikkerhet, samfunnsøkonomi og folks velferd. De ser at dagens regelverk er urimelig, og at folk unngår øyeleger for å slippe å bli utsatt for de strenge kravene. Resultatet er at mange som burde få behandling for glaukom eller andre øyelidelser ikke får det, påpeker Rognerud.
Inviterer til diskusjon
Han beskriver regelverket som langt fra treffsikkert og veldig tilfeldig.
– Man risikerer at folk som ikke burde kjøre, aldri blir konfrontert med det. Mens mange som er fullstendig kjøredyktige, blir fratatt førerkortet.
Rognerud ser imidlertid lyst på fremtiden, takket være rapporter som dette samt nye studier.
– For tiden pågår det en studie ved Ullevål på bruk av kjøresimulator. Her sammenligner man resultatene av kjøretesten og hvilket synsfeltutfall man har. Dette blir publisert neste år. På 25-årsjubileet til Glaukomforeningen som snart går av stabelen, har vi invitert forskerne herfra, samt forfatteren av den svenske VTI-rapporten. Vi skal også invitere politikere, og få til en diskusjon rundt temaet, smiler Rognerud.
Tekst: Kjersti Juul
Foto: Privat
Førerkortsaken
- Norske krav til synsfelt for å kunne ha førerkort, er blant de strengeste i Europa. Det norske regelverket krever feilfritt syn innenfor en sirkel med radius 20° rundt skarpsynet.
- Det er i praksis ingen individuell vurdering av personer som mister førerkortet på grunn av synsfeltet. Glaukomforeningen jobber for en endring av det strenge regelverket.
- Statens Vegvesen påpeker at det er fart og førerudyktighet som er den største årsaken til ulykker. Tall indikerer at syn er årsak for langt under 1% av de som blir drept eller hardt skadet i trafikkulykker i Norge.
