– Det viktigste er at det er gøy. At jeg har glaukom tenker jeg aldri på når jeg spiller golf – selv om det av og til har vært fristende å skylde på øynene når ballen fyker av gårde i alle andre retninger enn mot hullet, sier Cathrine Massey.
Cathrine Massey (38) er som alle andre småbarnsmødre en kvinne med mange jern i ilden. Når hun ikke tilbringer tiden sammen med mann og to barn (Charlotte 2 ½ og Sebastian 4 ½ år), er hun ivrig opptatt i sin egen klesbutikk på Storo i Oslo eller med sin nye lidenskap – golf. Effektiv som hun er øver hun gjerne på svingen på lekeplassen nedenfor rekkehuset på Grefsen.
DÅRLIGE KONTAKTLINSER?
Cathrine fikk diagnosen glaukom i 1987. Hun hadde merket at synet var blitt gradvis dårligere, og trodde at det skyldtes dårlige kontaktlinser. ”Jeg gikk til optiker som henviste meg videre til øyelege. Det ble målt høyt trykk på begge øynene.
Jeg ble raskt innlagt på Rikshospitalets øyeavdeling, der det ble fastslått at synsfeltet på venstre øye var betraktelig redusert. Flere forskjellige dråper ble testet for å redusere trykket, før det ble besluttet å operere begge øynene. Operasjonene ble vurdert som vellykket, men jeg har siden benyttet forskjellige øyedråper for å holde et stabilt lavere trykk på øynene.”
”NÅ BLIR JEG SNART BLIND!”
Da Cathrine fikk diagnosen glaukom opplevde hun et sjokk. ”Nå blir jeg snart blind. Jeg har alltid hørt at ”grønn stær” er skummelt og farlig. Etter 17 år med Glaukom har medisinering og kontroller sørget for at skaden på synsnerven ikke har utviklet seg! Jeg har vært til hyppige kontroller, og tatt synsfeltundersøkelser jevnlig. Under mine to graviditeter har jeg ikke hatt medisinering, og i ammeperiodene har dryppingen vært redusert. Under første graviditet ble det venstre øyet operert på nytt, for å holde trykket stabilt uten bruk av medisiner. Dette ser også ut til å ha gått greit.”
PÅVIRKET HVERDAGEN I MANGE ÅR
Cathrine påpeker igjen at synet hennes ikke er redusert etter at glaukom ble påvist. Allikevel påvirket sykdommen hennes hverdag i mange år. ”Det er litt vanskelig å beskrive. Da det første sjokket hadde gitt seg og jeg visste jeg ikke ville bli blind, så satt jeg allikevel igjen med en usikker følelse. Ved første operasjon var legene i tvil om de skulle operere eller ikke. Jeg husker dette påvirket meg. Når ikke en gang ekspertene visste, hvordan skulle det da gå med meg? Fortalte de meg alt? Var de for positive for ikke å skremme meg?”
Etter fem til seks år gled denne usikkerheten over og i dag lever Cathrine et liv uten å tenke mye på at hun har glaukom.
MANGLENDE INFORMASJON
”Usikkerheten jeg opplevde har nok også mye med manglende informasjon å gjøre,” sier Cathrine. ”Når man er usikker og føler angst er det viktig å bli tatt på alvor. Min opplevelse med helsevesenet har vært god på den medisinske siden, men informasjonen kunne vært bedre. Det er så mange spørsmål som dukker opp og som du ønsker svar på umiddelbart.”
Venner og familie trenger også informasjon. Da jeg ble lagt inn for operasjon første gang, skjedde dette ganske raskt etter at diagnosen var stilt. For min familie og mine venner var dette en tøff opplevelse, og informasjonen til dem den gang var for dårlig. Jeg håper dette nå har bedret seg på sykehusene og at de tar informasjonsoppgaven på alvor …!”
GLAUKOM KAN GÅ I ARV
Glaukom kan gå i arv, derfor har alle Cathrines søsken blitt kontrollert hos øyelege for å se om de har samme sykdom. ”Legene hadde kun negative funn – heldigvis – og sjelden har dette hørtes mer positivt ut. Jeg vil også sørge for at mine barn blir kontrollert. Jeg var 21 år da diagnosen ble stilt og har nok hatt glaukom i mange år før det. Sykdommen var snikende, slik at jeg lenge ubevisst tilpasset meg redusert syn og synsfelt, en prosess som ikke er reversibel.”
ET NORMALT LIV
Ektemann Carl-Frederik og Cathrine, med barna Charlotte og Sebastian lever et normalt liv. ”Vi er ikke styrt av at jeg må dryppe øynene klokken 07 og klokken 22. Jeg drypper øynene som en del av det normale morgen- og kveldsstellet og det ble raskt helt rutinemessig. Jeg kjører mye bil, og vi reiser også en del med fly. Vi gjør i det hele tatt det vi har lyst til.
Mitt glaukom har ikke gitt meg følelsen av redusert livskvalitet,” avslutter Cathrine og sender en usynlig golfball av gårde i retning Oslofjorden.”
