At Kristian Dalen pekte i feil retning, var det første tegnet på at noe var galt. Det som først virket som en tilfeldig barnereaksjon, viste seg å være symptomer på alvorlig øyesykdom.
Da Kristian Dalen var seks år, skulle en tilsynelatende hverdagslig hendelse komme til å forandre livet hans.
– Onkelen min pekte på et fly på himmelen, og jeg responderte med «kult!», men så i helt feil retning. Barn er ofte flinke til å kamuflere ting, men nå skjønte de voksne at noe var galt, forteller Kristian Dalen om hendelsen da han var seks år gammel.
41-åringen husker ikke så mye selv, men har fått historien gjenfortalt. Sykehusene han siden skulle komme til å besøke litt hyppigere, husker han derimot godt. Etter legesjekk og diagnostiering av barneglaukom, bar det rett inn til operasjon på Rikshospitalet der det ble utført Iridencleisis på det ene øyet – en kirurgisk prosedyre der man lager et lite snitt i iris, for at kammervannet skal renne ut. På det andre øyet ble det utført trabukelektomi, som er en annen vanlig operasjon for å senke øyetrykket ved grønn stær.
Muligheter fremfor begrensninger
– I dag er jeg praktisk talt helt blind på høyre øye, jeg ser kun litt lys. På venstre øye har jeg ganske nedsatt syn, men ser bra rett frem, forteller Dalen.
Hadde øyesykdommen blitt oppdaget litt senere, ville Kristian Dalen trolig blitt helt blind.
– Hvordan har synshemmingen påvirket deg i din hverdag?
– Det har gått veldig greit. Jeg har vært med på alt fra å spille fotball som barn til å jobbe som grafisk designer i dag. Jeg kan riktignok ikke kjøre bil, noe som er ganske upraktisk når man bor på et lite sted som Dalen i Telemark. Synet var en av flere faktorer som gjorde at jeg valgte å flytte til Oslo, forteller Dalen.
At han jobber som grafisk designer, kan kanskje høres paradoksalt ut for mange.
– Men det funker veldig fint med zoome-verktøy, smiler Dalen.
Barn kompenserer
Han forteller at det er lite trøbbel knyttet til diagnosen i etterkant av operasjon.
– Det eneste jeg gjør er å gå til en årlig kontroll. Det har holdt seg veldig stabilt hele tiden, men jeg har hatt et par uhell knyttet til at jeg ser dårlig. Som da jeg var midt i en flytteprosess og bøyde meg ned slik at jeg fikk håndtaket til et sopebrett rett i øyet. Da falt trykket veldig, men det gikk bra det også, forteller Dalen.
At glaukom er arvelig, er noe både hans søsken og barn har tatt konsekvensene av.
– Storebroren min har ikke spor av glaukom. At lillesøsteren min har det, ble oppdaget i tide til at hun ikke har fått nedsatt syn. Hun hadde i utgangspunktet enda høyere trykk enn meg, men var bare ett år da det ble oppdaget.
– Føler du på en bitterhet over at det ikke ble oppdaget før hos deg?
– Nei, det rare er at vi ikke vet om noen glaukomtilfeller blant eldre slektninger, så her må det tydeligvis ha hoppet over noen ledd. Når man ikke har arv å gå etter det er tilnærmet umulig å oppdage hos små barn. Barn vil ofte være som alle andre, de kompenserer og forsøker å skjule sine «feil». Foreldrene mine hadde ingen forutsetninger for å skjønne at noe var galt. Selv husker jeg ingenting av det, forteller Dalen.
En hårreisende anbefaling
De tre barna hans på ni, fire og ett år går til jevnlig synsjekk hos lege. Å være føre var, har vært en selvfølge for Kristian Dalen og samboeren.
– Den eldste datteren min Alma, har fått påvist glaukom. Jeg husker vi nevnte det allerede på nyfødtkontroll på helsestasjonen, men fikk beskjed fra legen at vi skulle vente med å gå til øyelege til synet eventuelt ble dårligere. Det er en ganske hårreisende anbefaling for en sykdom som ikke er reversibel hvis skaden først er skjedd, påpeker Dalen.
– Er det et stort opplysningspotensial om glaukom også hos leger?
– Ja! Det virket som legen bare googlet litt på telefonen før han kom med dette rådet. Glaukom er en vanskelig sykdom å oppdage, og det er ikke slik at man nødvendigvis får et klart svar på om man har det eller ikke. For Alma sin del var hun litt lyssky, hun hadde litt rennende øyne og det var litt høyere trykk enn vanlig, forteller Dalen om datteren som ble operert da hun var fem år gammel.
De to yngste går til kontroll på synsavdelingen ved Ullevål sykehus hver tredje måned, uten at det foreløpig er funnet tegn til Glaukom
Kan redde synet til mange
I dag sitter Kristian Dalen som vara i Glaukomforeningens styre.
– Hvorfor ønsker du å engasjere deg i dette?
– Jeg ønsker å bidra med yrkeserfaringen min fra reklamebransjen. Håpet er å få flere medlemmer i foreningen, ved å få ut budskapet på en best mulig måte. Jeg har ikke vært med i så mye styre og stell før, men kjenner at jeg er veldig engasjert i dette. Det er så mange som ikke kjenner til glaukom. Erfaringen av at også leger kan være overraskende uvitende om denne diagnosen, har satt en støkk i meg. Å få ut informasjon til flest mulig der ute er essensielt. Det kan være med på å redde synet til mange. Det skal tross alt ikke mer til enn å oppdage det i tide, understreker Dalen.
