Digitalt samarbeid korter enormt ned på ventetiden for glaukompasienter som har behov for vurdering av øyelege. EYS er en digital plattform som kobler optikere og øyeleger sammen.

–  Målet med EYS er å finne ut hvilke pasienter som må komme raskt til øyelege, hvem som kan følges trygt opp hos optiker, og hvordan man kan bruke kapasiteten i hele tjenesten bedre. I Norge er øyelegene med driftsavtale ofte konsentrert i og rundt de store byene, mens optikere finnes i de fleste byer og tettsteder. Ved å koble optikernes utstyr og kompetanse digitalt til øyeleger, blir det mulig å gi mer tilgjengelig og smartere oppfølging, forklarer Sondre Beckröge, CEO i EYS.

Uforsvarlig lang ventetid

Det var øyelege Jørn Beckröge som fikk ideen til EYS. Gjennom mange år i egen praksis observerte han det samme som mange glaukompasienter opplever; at det kan være ventetid på opptil ett år for å få time hos øyelege. For en kronisk sykdom som glaukom, der jevn og trygg oppfølging er nødvendig for å bevare synet, mente han at dette rett og slett ikke var forsvarlig – og EYS ble utviklet nettopp for å endre på dette. Tradisjonelt har optiker og øyelege ofte hatt hvert sitt ansvar, med lite systematisk og strukturert samarbeid. EYS forsøker å endre dette, slik at hele tjenesten rundt pasienten blir mer helhetlig.

Et typisk pasientforløp gjennom EYS

For en glaukompasient kan et forløp med EYS starte helt vanlig, nemlig med en time hos en optiker. Norge er et av landene i verden der optikerne har kommet aller lengst når det gjelder utstyr og kompetanse. Hos optikeren gjennomføres en fullverdig øyeundersøkelse, med blant annet trykkmåling, synsfeltsundersøkelse (perimetri), OCT-bilder og bilder av øyebunnen.
Disse dataene legges så inn i EYS-plattformen og sendes digitalt til en øyelege. Øyelegen vurderer funnene og avgjør om pasienten trenger tettere oppfølging, må til fysisk undersøkelse hos øyelege, eller kan følges videre hos optiker. Pasienten får deretter et svar, enten digitalt direkte fra øyelegen, eller ved at optikeren går gjennom resultatene og anbefalingene i en ny samtale med pasienten.
‒ Slik blir optikeren en forlenget arm for øyelegen – og du får hjelp både lokalt og fra spesialist, på en trygg og koordinert måte, sier Sondre Beckröge.

Sparer tid og løser logistikkutfordringer

Sondre Beckröge viser til svært positive effekter for pasienter som bor noe mer usentralt.  Eksempler på dette er Brønnøysund og Senja, der tilgangen på øyelege er ekstra dårlig og pasientene ofte må kjøre mange timer i bil for å komme til spesialist, har dette gitt særlig stor effekt. Der klarer man å holde en stor andel av pasientene lokalt hos optiker, samtidig som øyelegen likevel er inne i vurderingen.

Tallene bekrefter effekten

EYS-modellen har vært brukt og testet i rundt ti år, og erfaringene viser at ressursene kan brukes langt smartere uten at det går på bekostning av trygghet og kvalitet. Ifølge Sondre Beckröge  trenger en del av pasientene ingen henvisning videre, over halvparten kan følges trygt opp hos optiker etter øyelegens digitale vurdering, og bare om lag en tredel må inn til fysisk øyelege. I praksis betyr det at rundt 70 prosent av dem som ellers ville havnet i øyelegekø, kan følges opp lokalt.

Den kanskje mest oppsiktsvekkende effekten handler om ventetid: i flere opplegg er ventetiden redusert fra rundt seks måneder til i snitt 1,4 dager for vurdering – og tallene har vært stabile over tid.

Hva betyr dette for glaukompasienter?

For glaukompasienter, som ofte skal følges livet ut, gir samarbeidet mellom optiker og øyelege via EYS flere tydelige fordeler. Undersøkelsene kan gjøres lokalt hos optiker, noe som gir kortere reisevei og mindre styr i hverdagen, samtidig som en øyelege i bakgrunnen vurderer resultatene.
– Mange opplever dette som ekstra trygt – nå er det alltid to sett med øyne som har sett på øynene dine. I tillegg gir den digitale delen kortere ventetid, noen pasienter kan da få hyppigere kontroller, mens andre kan ha færre, mer målrettede kontroller, basert på sykdomsbildet. Til sammen bidrar dette til at pasienten føler seg både mer ivaretatt og mindre overlatt til seg selv.

Når rask vurdering kan være avgjørende

Selv om grønn stær ofte utvikler seg langsomt, finnes det situasjoner der rask vurdering er helt avgjørende. Erfaringer fra EYS viser at alvorlig sykdom, som for eksempel en tumor, kan fanges opp hos optiker og sendes videre digitalt til riktig sykehus, slik at pasienten får rask behandling – noen ganger allerede neste dag.
For glaukompasienter innebærer dette at hvis optikeren under en rutinekontroll oppdager noe bekymringsfullt, kan undersøkelsene gjøres lokalt, mens bilder og målinger sendes til øyelege som vurderer om det haster, og om du må raskt inn til spesialist.

Hvorfor brukes ikke dette mer allerede?

Når resultatene er så gode, er det naturlig å spørre hvorfor EYS ikke er standard overalt. Beckröge peker særlig på finansiering som det største hinderet. Øyeleger har nå takst for e-konsultasjoner, men optikerne har ingen tilsvarende ordning, selv om de er en viktig del av kjeden. Det gjør at en faglig god løsning ikke er finansiert som et helhetlig system, og dermed brukes mindre enn den kunne.
– Jeg mener at utfordringen i øyehelsetjenesten først og fremst er et prosessproblem, ikke et kapasitetsproblem. Får vi tatt i bruk løsninger som EYS i større skala, ser jeg for meg at delt oppfølging mellom optiker og øyelege blir standard, med mer fleksibel og effektiv oppfølging for pasientene. Kunstig intelligens vil nok også spille en større rolle fremover, for eksempel i tolkning av bilder og målinger, men den må bygges inn i systemer som EYS for å være trygg og nyttig.

Tekst og foto: Rannveig Øksne