Årets første utgave av medlemsbladet er akkurat på vei ut i postkassene sammen med faktura på medlemskontingenten. I dette nummeret fokuserer vi spesielt på reglene rundt glaukom og førerkort. Helsedirektoratet svarer på våre spørsmål og Elisabeth (bilde) forteller sin historie.
I forkant av utgivelsen stilte redaksjonen tre spørsmål til noen av våre medlemmer:
- Hvor mange år har du levd med glaukom?
- På hvilken måte påvirker glaukomet din bilkjøring?
- Hvor mye betyr/betydde det for din livskvalitet selv å kunne kjøre bil?
Asle Haukaas:
- Det ble oppdaget i 2003, men trolig har jeg hatt det i flere år før det.
- Som bi
list har ikke jeg merket så mye utover at jeg er blitt mer påpasselig med å flytte blikket ofte og å tilpasse til forholdene. Men etter omleggingen til Esterman test, har jeg ikke sett alle lysglimtene og dermed mistet førerkortet. Det er sjølsagt ikke en menneskerett å ha førerkort, men det oppleves som meget urettvist når synet dokumenterbart har vært stabilt i over 15 år, en har passert andre førerkorttester tidligere og en aldri har vært involvert i noen ulykke eller forsikringssak med kjøretøy. - Det har vært veldig viktig. Det er vanskelig å vende seg av med, og det medfører stor innsnevring av ens frihet og mulighet til å komme seg rundt og delta på ting. Et jobbtilbud kom heller aldri opp til seriøs vurdering på grunn av at det krevde førerkort.
Mikal Røtnes:
- Jeg fikk diagnosen – langt fremskredet normaltrykk glaukom – i 2002, altså for 17 år siden. Når jeg tenker tilbake, så har jeg nok hatt glaukom i langt flere år.
- Den dagen diagnosen ble stilt orienterte øyelegen meg også om at jeg ville miste sertifikatet.
- Jeg lever som normalt, men ting tar litt lengere tid og jeg trenger hjelp i en del situasjoner. Jeg foretrekker i dag lydbøker fremfor bøker. Jeg trenger hjelp til transport og er heldig som har en kone som er en god sjåfør. Jeg går mye på ski, har i ofte problemer med å se skisporet og må ha en person foran meg i løypa og i ulendt terreng på sommerstid.
Ingjerd Wenche Fries:
- Omkring åtte år.
- Foreløpig har jeg har godt sidesyn og ikke noen problemer med å lese skilter eller følge med i trafikken. Jeg har fortsatt sertifikatet og kjører ca. 20.000 km /år. Men; jeg er veldig nøye med å ta mine Timosan-dråper hver morgen, enn dråpe i hvert øye.
- Å kunne kjøre bil betyr alt for å kunne eksistere, for å kunne delta i et 3-års studium og for å kunne være aktiv i samfunnet. Som pensjonist har jeg et veldig behov for å kunne utvikle meg og være aktiv. Der jeg bor, på Hvittingfoss, finnes det ikke annen kommunikasjon, og nesten ikke drosje heller. Jeg er helt avhengig av å kjøre bil!
Geir Roger Myrvoll:
- Siden høsten 2014.
- Har ingen problemer i trafikken.
- Å kunne kjøre bil betyr veldig mye.
