– De fleste forbinder glaukom kun med høyt trykk. Derfor synes jeg det er viktig at flere får øynene opp for at det ikke gjelder alle, sier Ingrid Synneva Mørk (78). Hun har normaltrykksglaukom.
Lyden av to strikkepinner som klirrer taktfast mot hverandre fyller stuen i rekkehusleiligheten i Sandnes. Ingrid Mørk (78) sitter tilbakelent i godstolen med brillene på nesetippen og strikketøyet i fanget. Utenfor er det sørvestlandsk vintervær med stiv kuling og striregn som pisker mot vinduene.
– Det virker som om de fleste tror grønn stær kun oppdages og rammer de med høyt trykk. Slik var det ikke med meg. Kun flaks og tilfeldigheter gjorde at glaukomet ble oppdaget, sier Mørk.
SMERTER I ØYNENE
Vi skrur tiden tilbake til 1997, og en tilsynelatende vanlig arbeidsdag for Ingrid. Hun er da renholdsbetjent på NATO-leieren på Jåttå i Stavanger. I lunsjpausen merker hun smerte og ubehag i høyre øye. Hun bestemmer seg for å oppsøke lege.
– Jeg tror det er best en øyelege ser nærmere på deg, sier legen og henviser henne videre til øyelege.
Trykket måles – synsfeltet sjekkes. Trykket er lavt, men konklusjonen er klar: Hun har glaukom på begge øynene. Nærmere bestemt normaltrykksglaukom (NTG), også kjent som lavtrykksglaukom.
– Hadde ikke jeg kommet til øyelegen da vet jeg aldri om, eller når, det kunne blitt oppdaget. Selv visste jeg knapt noe om grønn stær, eller glaukom, den gangen. Jeg forbandt det bare med å bli blind, sier Mørk.
DRYPPER MED GLEDE
Hun var heldig som oppdaget glaukomet tidlig, og har derfor kunne bremse sykdomsutviklingen med behandling. Selv om hun hadde lavt trykk, er det likevel trykknedsettende dråper som regnes som den beste behandlingen.
– Jeg drypper to ganger daglig. Blocadren om morgenen og Xalatan om kvelden. De har jeg brukt fast i 18 år, uten en eneste bivirkning. For meg har det blitt en rutine, og gjør det med glede. Jeg vet at alternativet om jeg hopper over dem er mye verre, sier hun.
I dag er Ingrid Mørk hos øyelege på kontroll to ganger i året. Hun har også grå stær på begge øynene.
GOD LIVSKVALITET
78-åringen fra Sandnes er en aktiv dame. Hun har fortsatt førerkort og egen bil, er med på vanntrening, liker å reise, drive med håndarbeid, lese, løse kryssord og være med barn, barnebarn og oldebarn er selvfølgelig også viktig.
– Jeg kan egentlig gjøre alt jeg vil. Glaukomet hemmer meg ikke i det hele tatt. Så jeg lever et godt liv, sier Ingrid.
I bokhyllen bak henne står bøkene på rekke og rad.
– Jeg leser det meste. Men er særlig glad i krim. Jo Nesbø er nok en av favorittene.
Inne i vitrineskapet ligger et gammelt fotoapparat hun fikk som ung.
– Jeg er veldig glad i å ta bilder. For meg er det ikke så viktig om jeg ikke har det siste og nyeste kameraet, men jakten på fine motiver og blinkskudd. Noen ganger treffer jeg, sier hun og viser stolt frem et bilde av en spektakulær solnedgang.
– Også er hun glad å prate, sier plutselig en mannsstemme humrende fra stresslessen ved siden av. Det er ektemannen Finn Mørk.
– Vi har vært gift i 57 år, sier Ingrid og tar en slurk av kaffekoppen.
FØRSTE FOLKEMØTE
Ingrids første møte med Norsk Glaukomforening var 13. oktober 2009. Da så hun en annonse i avisen om at foreningen skulle ha folkemøte i Stavanger. Her ble hun møtt av en fullsatt sal, med folk stående langs veggene og sittende i trappene. Hele 170 personer hadde tatt turen, og er tidenes best besøkte folkemøte.
– De møtene er utrolig lærerike og viktige. Men det som slo meg var at både foredraget og spørsmål fra salen utelukkende handlet om høyt trykk. Jeg kjente meg ikke igjen, og reiste meg derfor opp og understreket at man på ingen måte må ha høyt trykk for å ha glaukom.
Siden da har hun vært medlem av Norsk Glaukomforening, og ivrig leser av medlemsbladet.
– Da foreningen hadde nytt folkemøte i Stavanger i fjor var jeg også på plass.
SPRER BUDSKAPET
– Årsaken til at jeg stiller opp i dette intervjuet, eller har stått opp under folkemøtene, er ikke behovet for å vise meg frem. Det er engasjementet for å få ut budskapet til flest mulig om glaukom, da særlig normaltrykksglaukom.
For min opplevelse er at de fleste vet lite. Derfor håper jeg dette kan bidra til at noen flere får øynene opp for det. De siste årene har Ingrid Mørk også startet jakten på om andre i slekt og familie har hatt glaukom, men så langt uten å ha sporet det opp.
– Men vi har gitt klar beskjed til døtrene våre om mulig arvelighet, så de passer på å gå til kontroll.
