Meny
Oppdatert 25.10.24
Det pågår mye interessant glaukomforskning over hele verden; forskning som etter hvert forhåpentlig kan komme norske pasienter til gode.
Her er noen eksempler:
Kunstig intelligens anvendes for å analysere store mengder data og utvikle modeller som automatisk kan tolke lyd, bilder og video, inkludert komplekse medisinske bilder. Dette kan være verdifullt for glaukompasienter, der KI-modeller kan brukes til å analysere synsnerven og netthinnen med mål om å forbedre diagnostikk og støtte klinikere i beslutningsprosesser. Slike modeller kan trenes til å oppdage glaukom eller å utføre detaljert analyse av øyets strukturer, som bidrar til tidlig oppdagelse og muligheten for å bruke KI som screeningsverktøy.
Forskning på KI i medisinsk diagnostikk har økt markant siden 2019, spesielt innen billedanalyse for glaukom. Modeller viser lovende resultater som støtte for klinisk vurdering og screening, men veien til bruk i aktiv behandling er fortsatt under utvikling. KI kan potensielt brukes til å forutsi bivirkninger og behandlingsrespons, som kan tilpasses pasientens behov. Bruken av KI har også potensiale innen farmakologi for utvikling av nye medisiner, der det finnes muligheter for å forbedre eksisterende behandlingsalternativer.
Selv om USA og Asia ligger lengst fremme innen KI-forskning, er det økende samarbeid mellom flere forskningsgrupper innen medisin og datavitenskap i Norge
Amerikanske forskere har for første gang oppdaget stamceller i synsnerven; den viktige nerven som ligger bakerst i øyet og overfører signaler fra øyet til hjernen. Oppdagelsen kan gi nytt håp for pasienter med glaukom.
Det er forskere ved University of Maryland School of Medicine (UMSOM) som nylig presenterte en teori om hvorfor og hvordan en vanlig form for glaukom kan utvikle seg.
– Vi tror at disse cellene, kalt nevrale stamceller, er til stede i synsnerven ved fødselen og forblir der i flere tiår. Cellene hjelper til med å gi næring til nervefibrene som danner synsnerven, sier studieleder og professor Steven Bernstein, UMSOM (bildet).
– Uten disse nevrale stamcellene kan fibrene miste motstanden mot stress, og begynne å forverres og forårsake skade på synsnerven, noe som til slutt kan føre til glaukom.
– Dette er første gang nevrale stamceller er blitt oppdaget i synsnerven. Uten disse cellene klarer nerven ikke å reparere seg selv fra skade forårsaket av glaukom eller andre forhold. Dette kan føre til permanent synstap og funksjonshemming, sier Dr. Bernstein.
– Tilstedeværelsen av nevrale stamceller åpner for nye behandlinger for å reparere skade på synsnerven, noe som er veldig spennende nyheter.
– Det er et sårt behov for nye behandlingsalternativer for millioner av pasienter hvis syn er sterkt påvirket av glaukom, og jeg tror at denne forskningen vil gi dem nytt håp, kommenterer professor Albert E. Reece, University of Maryland.
Forskningsnyheten ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Studien ble finansiert av National Institutes of Health′s National Eye Institute (NEI) og en rekke fremtredende forskere fungerte som medforfattere. (2020)
– Gjeldende tester for glaukom er vanskelig for noen pasienter å gjennomføre, forteller Dr. Jonathan Denniss, Universitetet i Bradford, Storbritannia. Dette prosjektet tar sikte på å teste effektiviteten av en ny synstest som vil være ekstremt lett for pasienter å utføre.
– Ved normale synsfelttester, må du se på punktet i midten hele tiden. Du må sitte veldig stille, konsentrere deg og trykke på knappen til rett tid. Hvis blikket vandrer, roter du det til. Det er ingenting av det i dette nye systemet. Folk må ganske enkelt se inn i en maskin som viser farget lys i noen minutter mens de har på seg spesielle briller.
En bestemt type nervecelle på baksiden av øyet er kjent for å være skadet av glaukom. Disse nervecellene er følsomme for lys og reagerer sterkt på visse lyskombinasjoner når andre nerveceller ikke gjør det. Ved å måle hvordan pupillen i øyet reagerer på disse spesielle lyskombinasjonene, håper forskerne å kunne måle hvor godt nervecellene fungerer. Det kan igjen fortelle dem om pasienten har glaukom, og i så fall hvor alvorlig den er.
-Brillene har et lite kamera som måler størrelsen på pupillen, forklarer Dr. Denniss. Når fargen på lyset endres, endres også størrelsen på pupillen, og det er den målingen vi ønsker. Kameraet kan spore øynene dine mens de beveger seg. Pasienter trenger ikke å trykke på noen knapper, og kan til og med holde øynene stille. (2021)
Kilde: Glaucoma UK
Foto: Science Photo Library
En ørliten sylinder med medisin som settes inn i øyet hver 3. eller 6. måned. Den kan kanskje komme til å erstatte de forskjellige dråpene som vanligvis må brukes i øyet hver dag.
Durysta er den første av slike medisiner. iImars 2020 ble den godkjent for bruk på pasienter på det amerikanske markedet av FDA (US Food and Drug Administration). Norske øyeleger følger utviklingen nøye. Dette er svært spennende, og kan passe spesielt godt for dem som glemmer å ta dråper eller som får irritert overflate.
Netthinnen bak i øyet, inneholder forskjellige typer nerveceller. Blant dem er netthinne-ganglieceller. De er spesielt viktige ved glaukom fordi det er de cellene som først og fremst skades av sykdommen.
Det er ganglieceller som gjør at du kan se når de sender bilder til hjernen. Når disse cellene dør erstattes de ikke.
Dr. Hubeman er en amerikansk nevrovitenskapsmann og ansatt professor på Institutt for nevrobiologi ved Standford University School of Medicine i USA.
– Mitt laboratorium undersøker biologien til gangliecellene, for å avdekke hvilke som er sårbare tidlig ved glaukom, og hvordan vi best kan behandle dem på molekylærnivå for å holde dem sunne og forhindre at de dør.
Han håper at man etter hvert til og med skal kunne reparere eller gjenopprette noe av det visuelle systemet som allerede er skadet. (2020)
Se: youtube.com : Curing blindness is «A Call to Arms», https://www.youtube.com/watch?v=njtjwkXNnWM&t=25s
(Kilde: Gleams/Glaucoma Research Foundation)
(Foto: wikipedia)
– Nå tar vi glaukomforskningen inn i 2020-tallet med ny teknikk og nye metoder.
Det sier Pete Williams, forskergruppeleder ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han er også ansvarlig for glaukomlaboratoriet på S:t Eriks Ögonsjukhus.
Forskere har hittil fokusert på å håndtere risikofaktorer ved glaukom, ikke forandringer inne i øyet som er årsaken til glaukom. Målet med Williams´ forskning er på et tidlig stadium å forhindre at celler i synsnerven skades og derved forårsaker synsutfall.
Feil i stoffskiftet i øyet
Mange års forskning på mus og rotter har vist at det er feil i stoffskiftet i de så kalte retinale gangliecellene i øyet som gir skader. Dette skjer lenge før pasienten selv opplever problemer med synet.
Williams´ forskergruppe har brukt en helt ny teknikk for å finne ut hva som påvirker disse cellene. De har funnet at nivået av NAD; et organisk molekyl, er avgjørende for gangliecellenes helse. Hvis NAD-nivået er for lavt, får cellene raskere skader når pasienten blir eldre eller får økt trykk i øyet.
Vitamin og genterapi
Neste skritt for forskerne er å se på hvordan man kan forsterke cellenes motstandsevne. De fokuserer på to metoder:
* Man kan tilføre nikotinamid, en form for B3-vitamin i kosten. Da øker nivået av NAD-molekyler hvilket gjør cellene mer motstandsdyktige hvis trykket i øyet øker.
* Man kan bruke genterapi. Forskerne fant at en injeksjon av Nmnat1 forhindret at glaukom ble utviklet. Nmnat1 er et enzym som produserer NAD fra nikotinamid.
Kliniske studier
Et problem med kliniske glaukomstudier er at de tar lang tid; vanligvis fem til ti år. Men nye metoder som kan brukes for å studere elektrofysiologiske funksjoner og signaler fra netthinnen gir håp om raskere resultater.
– Jeg har nylig funnet at nikotinamid (en variant av vitamin B3) kan beskytte synsnerven gjennom å påvirke nedbrytende prosesser. Nikotinamid er billig, effektivt og har få bivirkninger, altså en ideell kandidat for å behandle glaukompasienter. Jeg planlegger å videreutvikle disse funnene for å prøve å beskytte nervecellene, sier Pete Williams.
Denne forskningen er på et tidlig stadium og det frarådes å eksperimentere med inntak av vitamin B3.
Internasjonal pris
Pete Williams fikk i 2020 Alcon Research Institute Young Investigator Grant på SEK 600 000.
– Jeg er veldig takknemlig for ARI-bevilgningen, som går direkte til den svenske glaukom nikotinamidstudien med mål om å identifisere systemiske biomarkører for sykdomsutvikling ved glaukom og behandlingsgevinsten av nikotinamid. Nikotinamid er et B3-vitamin.
– Å bli internasjonalt anerkjent for vår forskning i Sverige er av stor betydning for å fremme synsforskning i en mer global sammenheng, og for å vise kompetansen og ekspertisen vi har her ved St. Eriks Øyehospital og Karolinska Institutet, sier Pete Williams.
Biomarkører
En biomarkør er et molekyl som kan brukes for å indikere sykdom. Per i dag finnes det kun få relevante biomarkører for glaukom. Williams vil bruke dyr for å oppdage nye biomarkører for å se på samspillet mellom øye, hjerne og blod. De nye biomarkørene vil deretter kunne oppdages for eksempel ved en blodprøve. Dette vil bidra til at man vil kunne oppdage sykdom før synet har blitt påvirket.
Nye biomarkører kommer også til å bidra til å utvikle nye behandlinger for å beskytte synsnerven.
Et team ledet av professor David Ted Garway-Heath, Storbritannia, har blitt tildelt et stipend på ca NOK 22 mill. for en stor fireårig klinisk glaukomstudie. Målet er å teste effektiviteten av nikotinamid (NAM), en form for vitamin B3, som behandling for glaukom.
Studien vil inkludere 496 glaukompasienter på syv steder i Storbritannia. Forskerne vil evaluere om NAM beskytter glaukompasienter mot progressivt synstap.
– Vi håper å finne en behandling som ikke er rettet mot trykk i øyet, men som adresserer pasientens mottakelighet for glaukom, sier professor Garway-Heath. Vi håper også å finne frem til en blodprøve som kan identifisere hvilke pasienter som vil ha nytte av den nye behandlingen. (2022)
EDT (European Driving Test) er en ny perimetritest for vurdering av om synsfeltet er godt nok til å kjøre bil.
Testen er utviklet av forskere ved Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus (OUS), sammen med University of Liverpool og firmaet Haag-Streit.
EDT er den første og eneste perimetritesten som følger de felles europeiske (EU/EØS) kravene til gruppe 1-førerkort (bil og motorsykkel). Øyeleger med perimetrimaskinen Octopus fra Haag-Streit kan nå ta i bruk testen, men den er fortsatt ikke offisielt godkjent av Helsedirektoratet i forhold til førerkort.
Samarbeid
Neste trinn for forskerne er å kartlegge sammenhengen mellom EDT-testen og en persons faktiske kjøreevne. For å gjøre dette, har OUS startet et forskningssamarbeid med det norske teknologifirmaet Way som utvikler avanserte bilsimulatorer. Prosjektet var en vinnerne i Oslo Universitetssykehus´ innovasjonskonkurranse 2022. Det støttes også økonomisk av Norges Blindeforbund.
Forskerne håper videre på støtte fra Helse Sør-Øst til å gjennomføre en stor klinisk studie som et doktorgradprosjekt.
Foreløpig bruker Way simulatorene til kjøreopplæring i Trondheim og Lillestrøm, men målet er at OUS i løpet av 2023 også tar i bruk simulatorene som et avansert forskningsverktøy. Testing av pasienters kjøreevne i simulator er både trygt og rettferdig fordi testen er lik for alle. I tillegg kan man legge inn spesielle trafikksituasjoner som utfordrer synet.
Norsk Glaukomforening vil komme tilbake med mer informasjon om EDT og simulatorstudien.
Tenk deg en myk og bøyelig kontaktlinse som både kan måle trykket i øyet og automatisk behandle øyet med øyedråper etter behov.
Denne linsen har kinesiske forskere ved SunYat-sen Universitet, Kina, nå utviklet og testet på levende kaniner (foto). Etter ytterlige forskning er målet å foreta studier på mennesker. Linsen fungerer uten batteri eller ledninger, men får sin energi via radiobølger. (2022)
HOPES er navnet på en helt nyutviklet medisinsk hanske som skal hjelpe deg til å måle trykket i øyet selv.
Bokstavene står for HOme eye Pressure E-skin Sensor. På hanskens fingertupp sitter en liten sensor. Man plasserer ganske enkelt fingertuppen med sensoren midt på øyelokket. Du får beskjed når resultatet er klart og informasjonen sendes direkte til en app i din smartklokke.
Hjelpemidlet HOPES ble tildelt første premie, ca NOK 1 mill. i den internasjonale konkurransen «James Dyson Award». Det er en internasjonal studentdesignpris som utfordrer unge mennesker til å «designe noe som løser et problem». Konkurransen er åpen for studenter på universitetsnivå innen produktdesign, industriell design og ingeniørfag.
HOPES ble utviklet ved National University i Singapore, og skal etter hvert testes på forskjellige sykehus. Den er ennå ikke til salgs i Norge. (2022)
Kan eksosomer bli en ny behandling for glaukom?
Dr. Ben Mead arbeider med sin doktorgrad ved Universitet i Cardiff, Storbritannia. Han har fått et stipend på drøyt NOK 1,1 mill.
Meads doktorgradsprosjekt utviklet seg fra hans tidligere forskning som viste at ved å transplantere voksne stamceller fra beinmarg inn i øyet, kan man forhindre at retinale ganglieceller (RGCs) dør. RGCer er viktige ettersom de utgjør en stor del av synsnerven, og når de dør fører det til permanent synstap.
Meads videre forskning handler nå om å slippe å transplantere hele stamceller. I stedet vil han bruke eksosomer. Stamcellene skiller ut eksosomer som er små membranløse «pakker», bare 100 nanometer i diameter. Gjennom en prosess i laboratoriet kan man samle opp eksosomer og deretter injisere dem som man vil. Mead ser at den mest sannsynlige applikasjonen er via øye-injeksjoner som stopper utviklingen av glaukom, lik dagens behandling av AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon.) (2022)
(Kilde: www.glaucoma.uk)
Kan et naturlig forekommende protein i kroppen brukes for å forhindre synstap på grunn av glaukom? Det er utgangspunktet for en studie ved Cardiff University, Storbritannia.
Glaukom er preget av tap av såkalte retinale ganglieceller (RGC), og fører til irreversibelt synstap. Disse cellene er ansvarlig for å sende meldinger til hjernen slik at vi kan se. Et sentralt område innen glaukomforskning er derfor å undersøke hvordan man kan bevare RGC-ene og forhindre ytterlige tap av syn.
Proteinet BDNF* har allerede vist seg å ha en beskyttende effekt på blant annet ganglieceller. Forskningen i Cardiff går ut på å bruke ultralyd for å stimulere BDNF som forekommer naturlig i blodplater. Men BDNF er vanskelig å få levert til de riktige cellene og dets gunstige effekt ser ut å være redusert over tid.
Dr. Andrew Want leder forskningen ved Cardiff University:
«Glaukom er knyttet til høyt øyetrykk, og derfor er nåværende behandlinger for tilstanden rettet mot å redusere dette trykket. Imidlertid fortsetter mange pasienter å miste synet til tross for effektiv trykkontroll. Det er derfor et presserende behov for å finne flere behandlinger.»
Forskningen er finansiert av blant andre Glaucoma UK. (2020)
*BDNF = Brain-Derived Neurotrophic Factor er et nevrotrofin som har vekstfremmende effekt på nerveceller.
Copyright © 2024 Norsk glaukomforening | Design og utvikling av Gründerbox AS