Hva er aktuelle hjelpemidler for glaukompasienter? Vi har tatt en prat med ansatte ved avdeling SYN hos NAV Hjelpemiddelsentralen.
Som synsrådgiver/optiker ved Hjelpemiddelsentralen i Oslo, har Tor Inge Bue bred erfaring og kompetanse i utredning av behov for hjelpemidler, blant annet for brukere med glaukom.
– Med glaukom er det mange ulike stadier og individuelt hvordan man opplever det. Vi ser at det dessverre ofte tar lang tid fra man får en diagnose til man får hjelp til tilrettelegging, sier Bue.
Han trekker frem viktigheten av å følge opp øyesykdommen for å forebygge ytterligere skade.
Solbriller og filter
Med glaukom er det ofte synsfeltutfall og varhet for lys som er en av de første symptomene. Ved lysømfintlighet anbefaler Bue at du først går til optiker for å få prøvd ut gode solbriller i ulike farger og fargenyanser.
– Når man tar av solbriller etter å ha vært ute, blir ikke lysovergangen så stor. Med glaukom kan man også få redusert kontrastsyn. Da kan filterbriller som er gule eller oransje, hjelpe til med å øke kontrastene. Mange med glaukom reagerer på det blå, skarpe lyset som har mer energi i seg, enn det gule, varme lyset. Filterbriller gjør at man ofte ikke føler behov for så mørke solbriller lengre, forteller Bue.
Revolusjonerende led-belysning
Alle eldre trenger mer lys. For eldre med glaukom, der man blir fort blendingsfølsom/var for store lysvariasjoner, kan det være vanskelig å finne riktig belysning.
– Man må finne ut hva som er nok lys, uten at det blender, påpeker Bue.
På dette feltet har det skjedd en revolusjon med ledbelysning, der mulighetene er mange og belysningen kan dimmes ned/finjusteres, ifølge synsrådgiveren.
– Et tips er å ha bra allmennbelysning og kombinere det med punktbelysning i form av leselamper, som gjerne lyser fra siden og ned på lesestoffet slik at det ikke blender øynene, opplyser Bue.
Å slite med mørkesynet er vanlig for glaukomrammede. Med dagens ledlys får man hodelykter og lommelykter som er mye sterkere enn de var før, til en rimelig penge. Alt dette er belysning som er tilgjengelig i vanlig handel, og som dermed ikke dekkes av NAV, ifølge synsrådgiveren.
Lupebriller og smarte løsninger
Hovedkravet for å fylle vilkår for synshjelpemidler er at man har avstandsvisus eller lesevisus på 0,33 eller dårligere på sitt beste øye. Men synsfeltutfall kan også spille inn og gi synsutfordringer og rett til synshjelpemidler.
– I starten holder det kanskje med en godt tilpasset lesebrille fra optiker, sammen med en lupe eller lupebrille (en kraftig lesebrille med addisjon 5 eller sterkere) fra NAV Hjelpemiddelsentral. Vi ser nå også at stadig flere har stor glede av å kombinere gode lesebriller med en godt tilpasset Ipad eller smarttelefon, sier Bue.
Avanserte hjelpemidler
Når man først har 0,33 i visus og kanskje i tillegg har store synsfeltutfall, er veien kort til at man trenger flere ulike hjelpemidler. Digital lupe eller lese-TV er eksempler på hjelpemidler som forstørrer teksten nok. Målet er å finne den forstørrelsen som gir best leseflyt.
– Mange med glaukom har i tillegg AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon), og typisk blir det da ekstra vanskelig å lese. Vi snakker da ofte om at det er lurt å tenke på muligheter for å avlaste synet ved hjelp av lyd, forteller Bue.
Det finnes i dag mange muligheter for å få lest opp tekst, og mange har god hjelp i apper på smarttelefon eller innebygd opplesning på Ipad eller PC. I de tilfellene der dette ikke er tilstrekkelig, så finnes det også avanserte synshjelpemidler som leser opp tekst.
Viktig med utprøving
Tor Inge Bue mener det er viktig at man får testet ut de ulike hjelpemidlene for å finne ut hva som passer deg best.
– Jeg er opptatt av at man får prøve ut hjelpemidlene i alle ledd – både hos optiker, ergoterapeut/synskontakt og hos Hjelpemiddelsentralen. Det er mange små ting som er personavhengig og avgjørende i forhold til hvilke løsninger som vi kommer fram til for den enkelte, understreker Bue.
Gråere grenseskille
– Mye av det som kan hjelpe fremover ligger tilgjengelig i software, noe folk kommer til å bruke stadig mer av, sier Frøydis Formo Riise som er avdelingsleder ved avdeling SYN hos NAV Hjelpemiddelsentralen Oslo.
Hun trekker frem universell utformet produkt og det ansvaret hver enkelt har til å sette seg inn i det.
– Vi ser at grenseskille mellom hjelpemidler og universell utforming blir gråere og gråere. Det er vanskelig å sette en klar strek mellom dem, påpeker Riise.
Opplesingsfunksjon i ulike nettlesere er et eksempel på universell utforming. Hvis man går inn på tilgjengelighetsfunksjonen her kan man få en artikkel ryddet for seg slik at den ikke inneholder reklame. Man kan endre kontrastene, endre forstørrelsen eller få den opplest.
– Det er egentlig ikke noe vi som Hjelpemiddelsentral formidler, men vi gir ofte råd rundt det. Dette er ting som ligger tilgjengelig og som mange ikke er klar over, men som kan være til stor hjelp, understreker Riise.
Digitale muligheter
Hvis du for eksempel leser nettaviser kan nettopp det å få forstørret teksten, tydeligere kontraster eller få ting opplest, lette mange av utfordringene. Har du en Iphone har du også tilgjengelighetsfunksjoner for syn helt ned til den detaljen at kan få opplest innholdet på skjermen.
– Det er mye teknisk i dag mange kan ha nytte av, som jeg tror det er verdt å opplyse folk om. Det er også mye informasjon som ligger ute. Statped har for eksempel fine sider om tilgjengelighetsfunksjoner i iOS, forteller Riise.
Nyttig info på nett:
https://www.kunnskapsbanken.net/syn/
https://www.kunnskapsbanken.net/syn/tilrettelegging-av-mobiltelefon-og-pc/
https://www.kunnskapsbanken.net/syn/belysning-i-bolig/
https://www.kunnskapsbanken.net/syn/forstorring/
