Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om glaukom er det to hovedgrunner til at man bør undersøkes av en øyelege, som også stiller diagnosen. Både fastleger og optikere kan henvise til en øyelege.

Hjernen har en utrolig evne til å fylle synsinntrykk inn i «blinde» områder. Derfor er disse vanskelig å oppdage, selv når sykdommen har begynt å medføre synstap.
Øyelegen kan oppdage forandringer på synsnerven flere år før man kan registrere synstap i en synsfelttest. Øyelegen kan oppdage begynnende glaukom flere å før man kan måle et egentlig synsfelttap.

UNDERSØKELSER AV ØYET

Ifølge internasjonale retningslinjer fra European Geophysical Society (EGS) skal følgende undersøkelser foretas:

Måling av synsstyrken (vanlig synsundersøkelse)
Måling av øyetrykket (med applanasjonstonometer)
Undersøkelse av kammervinkelen (med gonioskopi)
Undersøkelse og fotografering av synsnervepapillen (med oftalmoskopi)
Undersøkelse av synsfeltet (med automatisk perimetri)
Måling av hornhinnens tykkelse (med pachymetri)

Øyetrykket måles med applanasjonstonometer. Trykket er ikke alene bestemmende for å stille diagnosen glaukom, andre typer undersøkelser må også foretas.

Kammervinkelen undersøkes med gonioscopi og gir informasjon om glaukomtype og tilstanden i øyets «avløpssystem». Med dette kan legen bestemme hvordan sykdommen bør behandles. Etter dråpebedøvelse måles først øyetrykket, deretter settes en kontaktlinse på øyet og i løpet av ett minutt er undersøkelsen gjort smertefritt.

Synsnerven undersøkes ved oftalmoskopi. Ved mistanke om glaukom eller for å kunne følge sykdommens utvikling må papillen (synsnervehodet) fotograferes. Øyelegen sammenlikner så dette med tidligere bilder. Ofte er denne vurderingen helt avgjørende for å sikre riktig behandling. Netthinnens nervefiberlag forandrer seg tidligere enn papillen, men er vanskeligere å følge uten avansert utstyr.

Synsfeltet bør undersøkes med automatisk perimetri, fordi denne gir det mest korrekte resultatet og best mulighet for sammenlikning av resultater over tid. En maskin viser raske lysglimt og hver gang skal man ser et glimt trykker man på en knapp. Undersøkelsen er rask å gjennomføre, smertefri og lett å lære. Noen kaller undersøkelsen for «stjernehimmelen».

Hornhinnens tykkelse bør tas hensyn til i vurderingen av øyetrykket. Tynn hornhinne vil kunne gi et for lavt trykkmål, mens en tykk hornhinne vil kunne gi for høy verdi.