Liv Gjems, 71 år, opplever at livet med glaukom så langt har vært «veldig greit».
– Operasjonene jeg har hatt synes jeg har vært krevende, men ellers er diagnosen helt uproblematisk for meg.
Liv sitt glaukom ble oppdaget tilfeldig av en optiker i 2010, og da var det tidlig i forløpet. Hun ble, rutinemessig, henvist til øyelege, hvor hun ble værende i et par år.
– Dessverre var oppfølgingen og undersøkelsene hos denne legen mangelfulle, blant annet ble det ikke målt øyetrykk. Men fordi jeg brukte linser gikk jeg jevnlig til optiker samtidig, og der ble det etter hvert målt trykk – som viste seg å være skyhøyt! Etter dette kom jeg til en ny øyelege hvor jeg ble startet opp på dråper.
Dråpene hadde effekt en periode, men etter noe tid fikk Liv en laserbehandling, som gjorde at trykket normaliserte seg en stund. Da trykket igjen begynte å øke på ble Liv henvist til operasjon.
– Jeg gikk gjennom to inngrep der det ble satt inn dren i øynene. Operasjonene gikk jo bra, men det var en litt mindre hyggelig opplevelse – det skal jeg være ærlig på. Etter dette var trykket fint en periode før de på nytt pekte i feil retning.
Takknemlig for øyelegen
Per i dag bruker Liv fire forskjellige dråper, som gjør at trykket holdes på et OK nivå. Men inngrepene har forårsaket en del arrvev, som gjør at hun har en del problemer med det ene øyet. Selv merker hun lite til både diagnosen og arrvevet.
– Ja, jeg merker egentlig ingenting, bortsett fra at det jo er litt kjedelig å ta alle disse dråpene hver dag! Men, så lenge de holder øynene mine friske så er jeg veldig fornøyd.
Hvert halvår går Liv til oppfølging til øyelege.
– En stor årsak til at jeg kjenner at livet med denne diagnosen er så greit er øyelegen min som følger meg tett opp. Jeg er utrolig heldig som har en så god lege som jeg føler meg ivaretatt av.
Trolig ny operasjon
Selv om Liv drypper og trykket er ok, så henviste øyelegen henne i 2023 til sykehuset i Tønsberg for å vurdere om det er behov for en ny operasjon. Der ble hun henvist videre til øyeavdelingen på Ullevål, som ga klarsignal for at hun skal gjennom samme operasjon igjen.
– Nå skal jeg tilbake på lokalsykehuset, og legene skal igjen vurdere om operasjonen skal gjennomføres. Jeg ser frem til å få dette avklart, for akkurat dette med å gå og vente i uvisshet er litt frustrerende.
Arvelig – mest sannsynlig
For Liv sin del har hun, mest sannsynlig, arvet diagnosen etter sin mor. Og fordi Livs mor hadde glaukom, og faren var øyelege, var hun godt kjent med diagnosen før hun fikk den selv. Allikevel var overraskelsen stor da hun selv ble rammet – hun var jo den i søskenflokken som var mest lik faren! I dag går hennes to sønner til årlige kontroller for å sjekke seg, foreløpig har ingen av de symptomer på glaukom.
Måtte gi opp løpingen
Selv om Liv beskriver glaukomdiagnosen som uproblematisk har det ført til noen endringer i livet hennes.
– Det jeg nok har savnet mest er at jeg måtte legge løpingen på hylla. Jeg var veldig glad i å løpe ute i skog og mark, men med glaukom kunne jeg ikke lenger benytte linser, og løping med briller, som resulterte i dugg på glasset fungerte ikke. Å løpe uten briller var heller ingen opsjon. Jeg har hatt mange fallulykker på løpetur, som blant annet førte til hjernerystelse, brukket skulder og forstuede knær og ankler, så til slutt måtte jeg gi opp løpeturene mine. Akkurat dette har vært et savn, men det er jo noe jeg også lever godt med.
Styremedlem i Norsk Glaukomforening
Liv har et stort engasjement for foreningen og sitter som styremedlem. Blant annet er hun en av pådriverne for å få på plass en nasjonal øyehelseplan.
– Jeg er veldig glad for å være med i foreningen, og har lært masse av det. Et godt eksempel er at jeg har fått gode råd om hvordan man skal dryppe øynene. Samtidig har det gjort inntrykk på meg å bli kjent med medlemmer som har samme sykdom som meg, men som har en langt mer dramatisk hverdag med mange utfordringer.
En viss bekymring for fremtiden kjenner hun imidlertid på.
– Slik tilstanden min er nå, har jeg ingen store utfordringer. Jeg har også førerkort fortsatt og ingen problemer med synsfeltutfall, men dette er jo noe jeg er redd for at kan komme. Så fremtiden og hvordan sykdommen kan utvikle seg er noe jeg tenker litt på.
3 tips fra Liv til andre som får diagnosen glaukom
- Skaff deg god informasjon om hvordan du skal dryppe øynene. Det tok flere år før jeg møtte en øyesykepleier i Glaukomforeningen som lærte meg om drypping
- Hvis du har barn, vær oppmerksom på at de bør sjekkes for arvelig glaukom
- Anbefaler alle å melde seg inn i Glaukomforeningen, her lærer man om sykdommen sin, får kontakt med likepersoner og blir holdt løpende orientert om utvikling innen forskning på feltet
