Kunnskapskapsdeling, forskning og førerkort var temaene som preget vårt 25-års jubileum 21.november, hvor vi markerte dagen med helsepolitisk seminar og debatt!
Kunnskapstørste medlemmer
Første post på seminarprogrammet var gjennomgang av medlemsundersøkelsen, som viser at de aller fleste medlemmer i foreningen er medlem fordi de ønsker mer kunnskap og å lære mer om glaukom. Hele 87% oppga dette som grunn til sitt medlemskap. Videre svarte 71% at de ønsker mer satsning på forskning på glaukom og at dette er noe foreningen bør jobbe mer for fremover. Undersøkelsen bekreftet også at medlemmene er opptatte av at foreningen jobber for reelle vurderinger av evnen til å kjøre bil trygt.
Under ser du opptak av alle foredragene:
– Dette stemmer godt med vår egen oppfatning av våre medlemmer, og sammenlignet med undersøkelsen vi kjørte for tre år siden så har ikke dette forandret seg. Det bekrefter for oss at sakene vi jobber med er viktige for våre medlemmer, sier Asle Haukaas, leder i Glaukomforeningen.
Ja til nasjonal øyehelseplan
Behovet for en nasjonal øyehelseplan er en av sakene foreningen har fokus på. Glaukom er den øyediagnosen som krever flest konsultasjoner, og antall henvisninger vil øke kraftig frem mot 2040.
– Norsk Glaukomforening ønsker at det skal utarbeides en nasjonal øyehelseplan som beskriver hvordan det økende behovet i øyehelsepleie skal møtes i forhold til en voksende aldrende befolkning, sa nestleder Liv Gjems.
Hun ytret stor bekymring rundt den store og økende mangelen på øyeleger og øyesykepleiere rundt i landet, og fikk støtte av styremedlem og øyelege Frode Halvorsen, som i sitt innlegg pekte på de tydelige kapasitetsutfordringene i helsevesenet, som vil fortsette å øke i takt med eldrebølgen.
Førerkort og synsfelt
Det var satt av god tid til å belyse problematikken i førerkortsaken. Innledningsvis redegjorde Cato Innerdal, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, for dagens helsekrav til synsfelt for førerkort. Med dette ble de stivbente reglene som gjelder per i dag tydelig for alle fremmøtte.
Sverige ligger i forkant og har igangsatt arbeid med å se på hvordan deres regelverk kan endres. På plass var professor og utredningsleder ved VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut) i Sverige, Jan Anderson, som leder arbeidet med å utvikle metoder for å bedømme forutsetninger for unntak fra de medisinske kravene som gjelder for syn og førerkort.
Med på å belyse situasjonen i Norge var Thea Melsen Sudmann, forsker og øyelege, og Øystein Kalsnes Jørstad, overlege, begge fra Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus. De bidro med status for det pågående forskningsprosjektet ved OUS, som går på helsekrav til førerkort og svekket synsfelt.
Alena Katharina Høye, forsker ved Transportøkonomisk institutt, holdt et interessant innlegg om synsfeltutfall sett fra en trafikksikkerhetsforsker ståsted, og hun var tydelig på at grupper med synsproblemer ofte har omtrent uendret risiko i forhold til ulykker sammenlignet med sjåfører uten synsproblemer.
Debatt med temperatur
Kvelden ble avsluttet med debatt rundt temaet Hvordan få til et mer rettferdig og tillitsskapende regelverk om helsekrav til førerkort? Som en ekstra oppvarming før debatten holdt Jon Andreas Rognerud, styremedlem Glaukomforeningen, et personlig innlegg om hvordan tap av førerrett har påvirket hans liv og hvordan han opplevde prosessen som både umyndiggjørende og livsendrende. – Dagens regelverk er komplett urimelig, og det ødelegger folks liv. Hvorfor skal det ta så lang tid å rette opp i en grov feil som ble gjort i 2016?
Til debatt stilte stortingsrepresentantene Jone Blikra (Ap), Bård Hoksrud (FrP) og Jon Andreas Rognerud. Peter Raaum, redaktør i Motor, ledet debatten.
Hoksrud var svært tydelig i sin støtte til alle med glaukom som ufrivillig har mistet førerkortet.
– Dagens regelverk rammer mange som ikke burde mistet førerkort. Rettsikkerheten til den enkelte må ivaretas, sa Hoksrud.
Selv om Blikra ikke var prinsipielt uenig, så kom det godt frem at det ikke haster med en endring av regelverket.
– Vi må dokumentere ferdig forskning som vi kan lene oss på dersom vi skal gjøre endringer i regelverket.
Hoksrud var klar på at han ønsker snarlig endring, samtidig er han redd en endring i dagens regelverk vil møte motstand og trekke ut i tid.
– Å være her i dag har gitt meg ammunisjon til den videre debatten, sa Hoksrud avslutningsvis.
