Jeg fikk diagnosen grønn stær for snart ti år siden. Da hadde jeg allerede mistet en del syn på høyre øye, uten å merke det. Selv om vi hadde tilfeller av grønn stær i en gren av min familie, hadde jeg ingen tanker om at dette kunne ramme meg. Mine foreldre hadde det jo ikke! Og dessuten hadde jeg øyetrykk godt innenfor normalområdet. Men sånn er det med arvelige glaukom: den går på kryss og tvers av familiegrenene, og den kan slå til av så mange årsaker. Det er slett ikke bare trykket som avgjør. I årene siden har det blitt drypping, både sent og tidlig, og operasjoner på begge øynene. Jeg er svært takknemlig for den behandlingen jeg har fått og ser viktigheten av den forskning og det arbeid som gjøres innen øyehelsetjenesten.

Som følge av min personlige erfaring har jeg prøvd å spre informasjon, ikke bare til mine egne barn, men også til mine søsken og deres barn. Oppfordret dem til å sjekke øynene med jevne mellomrom, med tanke på at den grønne stæren kan komme snikende, uten tydelige symptomer.

Norsk Glaukomforening har som hovedmål å spre informasjon om glaukom. Det arbeidet støtter jeg gjerne.