Synsnerveskaden som forårsakes av glaukom, rammer ofte de nervetrådene som er knyttet til de midtre og ytre delene av synsfeltet. I disse områdene har vi fra før av dårlig syn, og en svekkelse er vanskelig å oppdage. De nervecellene som gir oss skarpsyn (lesesynet), ligger sentralt i netthinnen, og forstyrres sjelden før i en langt fremskreden fase av sykdommen.
DIAGNOSE
Den endelige diagnose skal stilles av øyelege. Optiker og fastlege henviser videre ved mistanke om glaukom og mange pasienter er dem stor takk skyldig. Øyelegen er avhengig av et godt samarbeid med begge disse yrkesgruppene.
Glaukom er en sykdom som viser seg forskjellig fra individ til individ, og på ulike stadier i sykdomsforløpet. Vanligvis er glaukom en langsomt utviklende sykdom som i tidlig fase kan være vanskelig å diagnostisere, og i andre situasjoner kan diagnosen være sikker ved øyelegens første undersøkelse. Øyelegen støtter alltid sin diagnose på funn som gjøres ved flere typer undersøkelser og de risikofaktorer som måtte forekomme for den enkelte pasient.
Gjentatte undersøkelser over tid er som regel nødvendig for å sikre riktig diagnose.
Glaukomsykdommen hos den enkelte kan ha pågått i 10–15 år før diagnosen stilles. Vanlige diagnostiske metoder er ennå ikke følsomme nok til å oppdage sykdom i startfasen – hos enkelte kan 50% av nervecellene være tapt når den første svekkelsen i synsfeltet kan registreres med en synsfeltundersøkelse. Tidligere diagnose er mulig med ny, avansert teknologi.
KAN GLAUKOM GI MERKBARE SYMPTOMER?
Akutt glaukom er en tilstand der øyetrykket plutselig har blitt svært høyt. Dette gir som oftest smerter i selve øyet, pannen og tinningen på samme side. Øyet blir rødt, skarpsynet vil ofte svekkes, pasienten opplever tåkesyn, lysende ringer (halo) rundt lyskilder og andre synsforstyrrelser. Ikke sjelden ledsages smertene av kvalme og oppkast. Som regel fører dette symptombildet pasienten raskt til lege, og dersom diagnosen stilles raskt, er prognosen meget god.
Kroniske glaukomtilstander gir sjelden ubehag. Sykdommen oppdages oftest ved tilfeldig undersøkelse hos øyelegen, optikeren eller fastlegen. Dette er også årsaken til at glaukom betegnes som ”snikende” og at synsnerveskaden kan ha utviklet seg langt før diagnosen stilles. Derfor er glaukom en tilstand som det må letes aktivt etter, slik at tilstanden kan oppdages lenge før pasienten selv merker bortfall i synsfeltet.
ER DU OPERERT FOR NÆRSYNTHET ELLER SKJEVE HORNHINNER?
Laserbehandling (LASIK, PRK, LASEK) for korreksjon av nærsynthet eller skjeve hornhinner gir en flatere og tynnere hornhinne. Måling av øyetrykket gir alltid lavere verdi etter slike operasjoner. Enhver pasient som har gjennomgått denne type inngrep – som nå er svært vanlig – bør sørge for dokumentasjon på sin kliniske status før og etter operasjonene. Denne informasjonen kan være svært viktig for øyelegens vurdering av status senere i livet.
