– Jeg må være mentalt til stede når jeg er på jobb
Øyelege Kirsten T. Johansen driver sin øyelegepraksis i Tønsberg. Jeg finner henne midt i byen, ved det hyggelige torget. Hun er dansk, utdannet i Sverige, og har drevet sin praksis i Tønsberg siden 1999. Hun har avdekket mange glaukomtilfeller.
”Jeg er heldigvis en nysjerrig person. Hvis jeg bare skulle være interessert i øynene til pasientene mine, hadde jeg nok gått lei ganske fort. Og det å ha tid til å skape dialog, særlig når en pasient kommer til meg for første gang, gir meg en mulighet til å bli kjent med alle sider av situasjonen. Når pasienten føler seg trygg, merker jeg at det blir en lett tone i rommet. Følelsen av nærhet er viktig. Når jeg ser det første smilet, vet jeg at kontakten er der. Er jeg for pågående, får jeg ikke den kontakten jeg ønsker. Dette er jeg svært bevisst på, for jo bedre jeg kjenner pasienten desto bedre jobb kan jeg gjøre for vedkommende.”
VIKTIG Å SPØRRE
Kirsten stiller heller for mange spørsmål enn for få. Det kan tenkes at en person har oppsøkt henne bare med et rusk i øyet eller en uklar opplevelse av at noe er galt med synet – uansett får vedkommende full oppmerksomhet.
”Jeg har alltid i bakhodet at de som oppsøker meg kan ha glaukom. Denne sykdommen kan du leve med uten at du merker det, men får sykdommen utvikle seg fritt kan synet bli sterkt redusert. Derfor stiller jeg alle som kommer til meg noen kontrollspørsmål:
• Har du noen øyeplager?
• Hvordan er det med øyesykdommer i familien din?
• Har du, eller andre i familien din, noen andre sykdommer (for eksempel lavt blodtrykk eller sukkersyke)?
• Har du kalde fingre eller tær?”
AVDEKKER 1-2 MED GLAUKOM I MÅNEDEN
Det finnes omtrent 40 000 personer med glaukom i Norge. Av disse vet ikke halvparten at de har sykdommen. Kirsten skulle gjerne sett at hun kunne bidra til å redusere dette tallet.
”Vi er ca 150 privatpraktiserende øyeleger i Norge. Selv avdekker jeg 1-2 tilfeller av glaukom hver måned, la oss si ca 15 i året. Mine kolleger og jeg kan altså avdekke rundt 225 nye tilfeller hvert år. Jeg skulle gjerne sett at tallet kunne vært enda høyere.”
OPTIKERE VIKTIGE
Såkalt høytrykksglaukom er det vanligste i Norge, da er det indre øyetrykket unormalt høyt. Også optikere kan på en enkel måte oppdage dette og henvise til øyelege. ”Utfordringen er normaltrykksglaukom,” sier Kirsten.
”Optikeren kan ikke oppdage dette så lett, og kan dermed gi kunden sin en falsk trygghet. Nå har imidlertid stadig flere optikere en mastergrad, og mange er svært interessert i øyesykdommer. En tettere dialog mellom oss og optikerne er derfor viktig.
Får optikeren bekreftet at en kunde har en far eller mor med glaukom, bør saken være klar: Send vedkommende til øyelege. Å få optikeren til å stille spørsmål om dette temaet blir derfor avgjørende. Jeg ser at vi øyeleger har en informasjonsoppgave her. Alle gode krefter må gå sammen om å få ned mørketallene når det gjelder glaukom.”
PASIENTENE SOM INFORMASJONSBÆRERE
”Når en pasient har fått konstatert glaukom, er jeg tydelig på å fortelle at dette er en kronisk sykdom. Du må leve med den hele livet og den vil kunne påvirke din hverdag – ved at du eksempelvis må huske å dryppe øynene som avtalt. Du må også gå til jevnlige kontroller.
Jeg prøver også å bruke pasientene som informasjonsbærere. Det er viktig at de forteller sine nærmeste at de har glaukom, slik at alle får sjekket sitt eget syn. Det er bedre å være føre var,” sier Kirsten.
KONTROLLENE VIKTIGE
Mange lever et helt normalt liv med sitt glaukom, og kan stort sett ”glemme” at de har en sykdom. ”Mange sier til meg at de ikke føler seg som pasienter. Men hva er de? ”Glaukomiker” er et begrep som nå begynner å bli innarbeidet. Det navnet liker jeg godt.
De som jeg laseropererer behøver jo ikke å dryppe øynene sine – de kan leve helt som før. Glaukomikere som drypper, må aldri sluntre unna med dette. Har de problemer med å utføre dryppingen selv, må de få hjelp av noen av sine nærmeste. Og kontrollene må gjennomføres for alle, uavhengig av behandlingsform. Dette er veldig viktig i forhold til å kunne avdekke om sykdommen holdes i sjakk eller om den utvikler seg.
Det er enkelte ganger jeg nærmest må ”taue inn” pasienter til kontroll. Så viktig er det. Og jeg gir ikke bare ut en ny resept, jeg vil og skal sjekke pasienten.
TA MED EN PÅRØRENDE
Også de du lever sammen med blir påvirket av at du har glaukom. Derfor oppfordrer jeg pasientene til å ta med seg en av sine nærmeste på en kontroll. Da er det lettere ”å komme på innsiden” av sykdommen, og detaljspørsmål om blant annet drypping kan tas opp.
”FÅR DU DRYPPET ORDENTLIG?”
Det er viktig at en glaukomiker som bruker øyedråper, får dryppet ordentlig. Du må selv finne ut hvordan du ønsker å gjøre det. Du kan stå, ligge eller sitte. Prøv deg litt frem. Vask bort det du eventuelt søler, for å slippe mulige allergiplager. Kjenner du ikke at dråpen treffer øyet, kan du for sikkerhets skyld dryppe på nytt.
HVA ER RIKTIG TRYKK FOR DEG?
Det finnes ikke noe standard svar på hva som er høyt trykk og hvor mye det bør ned. Hovedsaken er å hindre videre utvikling av sykdommen. Et utgangspunkt for behandling er å senke trykket med 33 %. Dette gir normalt tilfredsstillende behandling. Når dette er oppnådd er det viktig å sjekke jevnlig at det ikke skjer endringer.”
”JEG SLIPPER DEG IKKE!”
Kirsten T. Johansen ønsker å hjelpe – og hun vet at det kan være en livslang oppgave. ”Skriv gjerne ned spørsmål underveis, og ta disse med deg til neste kontroll. Du har ett syn hele livet, og jeg må følge opp. Jeg slipper deg ikke! Og jeg skal nå deg også mentalt. Det er du som skal leve med sykdommen, ikke sykdommen som skal leve med deg,” avslutter den glade øyelegen fra Tønsberg og Vest-Sjælland i Danmark.
(Fra medlemsbladet ”Å leve med glaukom”, nr. 2 2006)
