En uhell i skogen, var det som skulle til før Kjell Sandnes oppdaget at han hadde grønn stær.
Da Kjell Sandnes (73) fikk diagnosen grønn stær (glaukom) i 2010, hadde han hatt sykdommen lenge uten å vite det. Måten det ble oppdaget på kan kort oppsummeres som «hell i uhell».
– Jeg bor på et lite småbruk og drev og ryddet i skogen. Vanligvis er jeg flink til å bruke verneutstyr, men siden det var så varmt denne dagen tok jeg av meg hjelmen. Jeg var uheldig og fikk en kvist inn på øyet, men ubehaget ved dette forsvant etter kort tid. Etter hvert begynte jeg likevel å lure på om øyet var skadet, siden jeg nå ble oppmerksom på en liten skygge i synsfeltet. Jeg oppsøkte fastlegen, som ikke fant noen skade etter kvistingen av trær, men som sendte meg videre til øyespesialist på grunn av skyggen jeg så, forteller Sandnes.
Et sjokk å få diagnosen
I løpet av kort tid ble det konstatert svært høyt trykk og stor skade på høyre øyet.
– Jeg må innrømme at det å få diagnosen kom som et aldri så lite sjokk. Jeg er oppvokst i en liten bygd der alle kjenner alle, og som liten husker jeg godt de som kom på butikken og hadde store problemer med å lese handlelappen. Jeg hørte at det var på grunn av grønn stær, en sykdom man til slutt ble blind av. Da jeg selv fikk diagnosen, visste jeg jo ikke hvor annerledes behandlingstilbudet og prognosene for dette er i dag. Heldigvis ble jeg fort beroliget av legen, som sa at dette kom til å gå veldig bra, smiler Sandnes.
Bekymringer i kjølvannet
I dag bruker han øyedråpene Duokopt og Lumigan, etter at han reagerte allergisk på konserveringsvæske fra de første øyedråpene han fikk.
–Det gikk en god stund før de fant ut av allergien. Lenge gikk jeg meg røde, såre øyne og var storforbruker av kunstig tårevæske. Men etter at jeg fikk nye øyedråper og har gjennomgått to laserbehandlinger, føler jeg meg veldig bra. Jeg har riktignok litt svekket syn, men for min del kommer det med alderen og ikke som følge av glaukom, forteller Sandnes.
Til tross for vellykket behandling, følger det fortsatt litt bekymringer i kjølvannet av øye-sykdommen.
– Jeg er redd for å miste sertifikatet, men har heldigvis passert testene til nå. Jeg har fått vite at testene er strengere for de som har to øyne enn for de som bare har ett. Det synes jeg er en veldig merkelig regel, og forstod på legene at de også synes dette er et dilemma.
Gode rutiner for drypping
Kjell Sandnes forteller at han helt fra starten av, har vært bevisst på å etablere gode rutiner med faste intervaller, for når han drypper øynene. Siden han har to forskjellige øyedråper må han passe på at det går noen minutter mellom hver drypping.
– At jeg har lært å dryppe selv er viktig. Jeg har hatt en jobb hvor jeg reiser veldig mye og har ikke kunnet basere meg på hjelp fra kona. Mange synes det er vanskelig å dryppe selv, men det er noe man ikke må gi seg på. Hvis ikke blir man fryktelig avhengig av andre. Verneutstyr er en annen ting jeg har blitt enda nøyere med. Jeg er bevisst på at jeg ikke har så mye å gå på når det gjelder øyne og syn, smiler Sandnes.
Tekst: Kjersti Juul
Foto: Privat
