I dag er det kun én klinisk studie på glaukom her i landet, NorMIGS, ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus. Men, ser man mer generelt på forskning innen glaukom så er det et par prosjekter til som er spennende.
NorMIGS – trykksenkende kirurgi ved glaukom
Hensikten med studien er å undersøke hvilke typer kirurgi som fungerer best for å senke trykket i øyet. Studien har fokus på minimal invasiv glaukomkirurgi (MIGS) der det blir implantert en tube eller shunt i øyet.
– Det siste året har Preserflo, som er et av alternativene, blitt mye brukt. I studien ønsker vi å finne ut hvor velfungerende den trykksenkende effekten er, samt hvor trygg bruk av MIGS er. Her ser vi blant annet på effekt og komplikasjoner, som for eksempel betennelser og endringer i makula, som er skarpsynsområdet i øyet, forklarer Anders Djupesland Bøhler, spesialist i øyesykdommer.
Studien foregår på Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus, og innebærer noen ekstra undersøkelser i etterkant av MIGS-kirurgi, samt noen flere kontroller på sykehuset. Normigs vil ta sikte på å inkludere minst 100 pasienter med glaukom, som opereres med trabekulektomi eller Preserflo. Alle som opereres blir inkludert, unntatt uveittglaukom, glaukom etter alvorlige skader eller neovaskulariseringer. Per i dag er NorMIGS altså den eneste kliniske studien på glaukom i Norge.
– Studien vil gå over to år og forhåpentligvis bevise at behandlingen er trygg også for en nordisk befolkning. Vi følger med på netthinnen, stamcellenivåer og betennelsesreaksjon i øyet for å verifisere at det ikke skjer noen uønskete hendelser. Dette kan sette presedens for videre behandlingsrutiner og kirurgi hos denne pasientgruppen, sier Djupesland Bøhler.
Glaukomregisteret ved Øyeavdelingen på OUS
Registeret ble etablert i 2017, og har omtrent 300 pasienter inkludert. Alle nye pasienter som blir operert ved OUS får tilbud om å bli med. Hensikten med registeret er å kvalitetssikre glaukomkirurgi ved Oslo universitetssykehus. Pasientene får oppfølging med en- og toårskontroller. På kontrollene registreres trykk, antall glaukomdråper og om det har vært noen spesielle komplikasjoner eller hendelser det siste året.
– Resultatene gjøres opp til internt bruk eller til forskning. Vi ønsker å se hvilke typer kirurgi som er tryggest, mest effektivt og som har varig effekt. I tillegg vil vi se om spesielle pasientgrupper reagerer forskjellig på metodene. Glaukomregisteret kommer til å fortsette å inkludere pasienter så lenge vi opererer. Det er viktig for oss at pasientene våre får riktig, trygg og effektiv behandling. Per i dag er kun pasienter ved Oslo universitetssykehus i registeret, men vi skulle gjerne utvidet registeret slik at det favnet alle sykehus rundt i landet som utfører glaukomkirurgi, sier Djupesland Bøhler.
Gjennomføring av prosjektet
De 70 deltagerne som ble inkludert i prosjektet har gjennomgått fleret ester som: kartlegging av skarpsyn, sidesyn, kontrastsyn, opplevelse av synsfunksjon og også kognitive tester. Deretter gjennomførte deltagerne kjøretesten i simulatoren. Testen besto av fire kjøreturer på litt under ti minutter. Alle kjøreturene hadde forskjellig synsutfordrende elementer, som mørkekjøring, uventede hindringer i veibanen og fotgjengere eller annet som krysset veien.
– Resultatene ble deretter analysert av både kunstig intelligens og av en kjørelærer. Til sammen gir dette oss en unik mulighet til å studere sammenhengen mellom synsfunksjon og kjøreevne, og i hvilken grad undersøkelser av synsfeltet kan forutsi kjøreevne, forteller Melsen Sudmann.
Forskningsbasert grunnlag har manglet
Som mange glaukompasienter er godt kjent med, er dagens krav til førerkort definert av Helsedirektoratets førerkortveileder. Denne gir liten mulighet for individuell vurdering, og kravene er ikke er basert på et godt vitenskapelig grunnlag. Årlig mister flere pasienter i Norge førerkortet på grunn av redusert synsfelt av forskjellige årsaker, for eksempel glaukom, diabetes eller hjerneslag.
– Førerkort er et tema som vi vet engasjerer mange som er rammet av glaukom. Det er derfor viktig å få etablert en forskningsbasert anbefaling som kan bidra inn i debatten for å definere hvor grensen skal gå før en pasient mister førerkortet grunnet svekket synsfelt.
Melsen Sudmann ser frem til å analysere og publisere resultatene fra prosjektet, først i form av en forskningsartikkel.
– Vi vet mange venter spent på resultatene, og vi vil fortsette det gode samarbeidet med Glaukomforeningen i denne prosessen.
