Hva har du krav på av hjelpemidler og tilrettelegging når synet svikter? Vi har spurt Beate Lilleberg som er avdelingsdirektør i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging.
– Hvilke rettigheter har voksne med glaukom til støtte for briller, spesiallinser eller andre synshjelpemidler?
– Personer med nedsatt synsfunksjon som er varig, det vil si over to år, kan ha rett til støtte til synshjelpemidler. Personer med glaukom kan ha behov for tilrettelegging og ulike typer hjelpemidler, avhengig av livssituasjon og graden av funksjonsnedsettelse. For å kunne få innvilget hjelpemidler må de være hensiktsmessige og nødvendige. Det betyr at hjelpemidlet skal bidra til at du:
- får løst praktiske problemer i dagliglivet
- fungerer i barnehage, grunnskole, videregående skole og som lærling
- blir i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening
– Forstørrende hjelpemidler, som luper og digitale lese-TV-er, kan være nyttige når synet er nedsatt i en grad som gjør at vanlig skriftstørrelse er vanskelig å lese med ordinære briller. Filterbriller og filterlinser kan avhjelpe lysømfintlighet dersom vanlige solbriller ikke gir tilstrekkelig effekt, særlig ved overganger mellom lys og mørke. Vanlige briller og kontaktlinser må hver enkelt anskaffe selv, opplyser Lilleberg.
Individuell vurdering – ikke bare diagnose
– Hvordan vurderes behovet for støtte – og hvilke krav må være oppfylt for å få innvilget hjelp?
– Behovet for støtte vurderes individuelt. Det er funksjonsevne og livssituasjon som er avgjørende for vurderingen, ikke diagnosen i seg selv. I mange tilfeller må ulike hjelpemidler prøves ut før man finner løsninger som dekker behovet på en hensiktsmessig måte.
Hovedvilkåret for å få innvilget synshjelpemidler er at skarpsynet er redusert til visus 0,33 eller lavere. Ved glaukom er det imidlertid ofte andre forhold enn redusert skarpsyn som påvirker behovet for hjelpemidler. Personer med glaukom kan for eksempel ha nytte av hjelpemidler som følge av utfall i synsfeltet eller utfordringer ved overganger mellom lys og mørke, ifølge Navs avdelingsdirektør.
Tilrettelegging i utdanning
– Har studenter med synsnedsettelse egne ordninger eller tilpasninger gjennom Nav? Får man for eksempel støtte til reise dersom nødvendig oppfølging finnes et annet sted i landet?
– Nav hjelpemidler og tilrettelegging har som oppgave å tilrettelegge for selvstendighet, mestring, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldre med ulike former for funksjonsnedsettelser. Dette innebærer blant annet å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne studere.
Lilleberg forteller at studenter med synsnedsettelse kan søke om lese- og sekretærhjelp fra Nav, gjerne i samarbeid med tilretteleggingstjenesten ved studiestedet. Ordningen kan innvilges når synshjelpemidler alene ikke dekker behovet.
– Blinde og svaksynte kan få innvilget lese- og sekretærhjelp til utdanning når synshjelpemidler ikke dekker behovet. Hjelpen kan blant annet bestå i å lese skriftlig materiale, bistå med nødvendig skrivearbeid og beskrive visuell informasjon som ikke er tilgjengelig i alternativt format.
Mer informasjon finnes på https://www.nav.no/lese-og-sekretaerhjelp.
Støtte til reise og praktisk gjennomføring
Studenter som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlig transport til og fra studiestedet, kan søke støtte til arbeids- og utdanningsreiser gjennom Nav, ifølge Lilleberg.
Ordningen dekker utgifter til taxireiser til og fra studiestedet, mot en egenandel. Dette gjelder også studenter, dersom vilkårene for ordningen er oppfylt.
Mer informasjon finnes på https://www.nav.no/arbeids-og-utdanningsreiser.
Personer med nedsatt synsfunksjon kan også være aktuelle for ordninger som ikke administreres av Nav, for eksempel brukerstyrt personlig assistanse, BPA.
– Utdanningsinstitusjonene har samtidig et selvstendig ansvar for å tilrettelegge studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelse. Studenter som kan dokumentere behov for særskilt tilrettelegging, kan blant annet søke om tidlig opptak til studier og få svar før hovedopptaket, forteller Lilleberg.
Tilpasningskurs og opplæring
Hun påpeker at det anbefales at studenten tar tidlig kontakt med tilretteleggingstjenesten ved studiestedet for å avklare behov knyttet til forelesninger, pensum, eksamen og digitale læringsplattformer. Det kan også være aktuelt med fysisk tilrettelegging, som kontrastmerking, ledelinjer, tilpasset belysning eller lysskjerming.
– Ved behov for råd og veiledning om hjelpemidler og fysisk tilrettelegging kan studenten ta direkte kontakt med Nav hjelpemiddelsentral.
Norges Blindeforbund arrangerer tilpasningskurs flere steder i landet. Personer med nedsatt synsfunksjon og deres pårørende kan få dekket utgifter til kursene dersom de er nødvendige for å fungere bedre i hverdagen. Dersom kurset innvilges, kan Nav også dekke nødvendige reisekostnader, ifølge avdelingsdirektøren.
Slik kommer du i gang
– Hva vil dere si til personer som opplever systemet som uoversiktlig – hvor bør de starte, og hvilke råd har dere?
– Det kan være krevende å få oversikt over rettigheter og muligheter man har med nedsatt synsfunksjon. Noen opplever systemet som omfattende, og det kan ta tid å finne riktige løsninger. Vårt råd er å starte med å ta kontakt med fagpersoner som kan bidra til å kartlegge behov og veilede videre.
For barn er det særlig viktig at eventuelle behov for tilrettelegging blir fanget opp tidlig. Lilleberg understreker at skolen har en sentral rolle og kan involvere relevante instanser, som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), spesialpedagog i kommunen og Nav hjelpemiddelsentral. Tidlig samarbeid gir bedre grunnlag for riktige tiltak.
– Når barnet fyller 18 år, stilles det større krav til informasjon, egen involvering og medvirkning fra den unge voksne selv. Overgangen kan oppleves krevende, og det er derfor viktig å få god veiledning i denne fasen.
Aktører som kan hjelpe deg videre
Lilleberg forteller at hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne i regionen. De fungerer også som et ressurs- og kompetansesenter for kommuner, offentlige instanser og andre som har ansvar for å bidra til gode løsninger.
– Studenter og arbeidstakere som opplever synsutfordringer, bør ta direkte kontakt med Nav hjelpemiddelsentral for veiledning og vurdering av behov. Arbeidsgivere kan også ta kontakt for råd og veiledning. Andre kan i første omgang henvende seg til kommunal ergoterapitjeneste for en behovskartlegging. Sammen kan man finne aktuelle tiltak og løsninger, forteller Lilleberg.
Hun trekker frem at interesseorganisasjoner, som Norges Blindeforbund, kan være en viktig støtte og tilby både veiledning og erfaringsbasert kunnskap. Mens private optikere bistår med synsundersøkelser, briller og kontaktlinser.
Navs avdelingsdirektør forteller at mer informasjon om synshjelpemidler og tilrettelegging legges fortløpende ut på https://www.kunnskapsbanken.net/syn/, og oversikt over rettigheter ved nedsatt syn finner du på https://www.nav.no/syn.
